nordlending.no

Dette er tittelen på ei samling av artiklar og essays skrivne av magister i pedagogikk, Inge M. Nilsen, frå Stamsund i Lofoten. Gjennom fleire tiår har han vore ein aktiv skribent i nordnorske så vel som nasjonale media og med stor tematisk breidde. I den boka som her ligg føre, fordeler bidraga seg på tre hovuddelar: ”Pedagogikk og skole”, ”Kultur og politikk” og ”Internasjonale strømninger”. Boka er redigert av cand. polit. Jan Eirik Bruun og gjeven ut av Shaker Publishing, Maastricht, Nederland, i 2011.

På byrjinga av 1980-talet var eg elev ved Vestvågøy vidaregåande skule, og Inge M. Nilsen var ein av lærarane mine. For meg den gongen var det ingen tvil om at han var ein ”lærd” lærar. Den artikkelsamlinga som her ligg føre, stadfestar det inntrykket eg då fekk av den lærde pedagogen.

Artikkelsamlinga blir innleidd med eit lengre essay, som òg låner tittelen til boka: ”Dialogens mange former”. Dette er ein velfundert og fagleg solid gjennomgang av dialogen som pedagogisk og filosofisk omgrep. Som forfattaren peikar på, har ”dialog” vorte eit av dei nye honnørorda i dei fleste samanhengar. Nilsen konstaterer at det aukande etniske og kulturelle mangfaldet i det norske samfunnet krev dialog. Det finst ikkje noko alternativ til dialogen. Hendinga 22. juli har gjort dette perspektivet skræmande aktuelt.

Inge M. Nilsen er i dei pedagogiske arbeida sine mellom anna oppteken av danning – eit omgrep som òg er i vinden som aldri før. Allmenndanning og allmennutdanning er for han på ingen måte det same. ”Den kunnskapen som mennesket har gjort til en levende del av seg selv, er dannelse”, konkluderer han treffande (s. 71). Vidare er ideologi, politikk og samfunn er tema for fleire av artiklane i boka. I analyse og drøfting av marxismen er Nilsen på sitt beste – slik eg òg hugsar han frå undervisninga på 80-talet. Men han er òg inne på nazismen i ein artikkel frå 1976, opphavleg publisert i Samtiden. Vi har aldri teke eit oppgjer med nazismen som kulturhistorisk fenomen, poengterer han. I staden har vi løfta den ut av den historiske og sosiale konteksten og gjort den til noko mystisk og ufatteleg. ”Men tankene lå i luften”, hevdar Nilsen, ”som ein del av den europeiske kulturarv”. Dette inneber at vi må vere viljuge til å reflektere over denne arven – og dei mindre heldige sidene ved den. I den første artikkelen som Inge M. Nilsen hadde på prent – i 1964 – tematiserte han dommen mot Knut Hamsun etter krigen. Han slår fast at dette var ein rettvis dom, men strekar samstundes under at det likevel ikkje gjer innsatsen hans som forfattar mindre: ”Man kan svikte i en av livets sektorer og likevel være stor i alle de andre” (s. 152).

Inge M. Nilsen har noko på hjartet. Han er reflektert og har stor fagleg innsikt i det han skriv om. Mange av bidraga i denne boka har ein slåande aktualitet – sjølv om dei fleste er skrivne for ein del år sidan. Ei innvending er at det ved kvar artikkel burde stått opplysningar om opphavleg publisering. Det blir for tungvint å leite seg fram i bibliografien bak i boka for kvar gong. Dessutan er boka skjemd av ein del trykkfeil. Men det øydelegg likevel ikkje heilskapsinntrykket!

Hallgeir Elstad
Professor, Universitetet i Oslo og
Universitetet i Tromsø

Romjulsmoro på museet for hele familien torsdag 29. desember kl. 11.00 – 15.00.

Dramagruppa i BUL viser juleforestillinga “Nissene i Bostolia” kl. 13.00.

Romjulsverksted:
I vårt romjulsverksted kan du lage stjerner, snøkrystaller og lykter.

Servering av gløgg. Cafe Gidsken er åpen.

Velkommen til store og små!

Valg av Logestikknutepungt for Trøndelag (bil-bane-båt) og Norland fylkeskommune henger seg på. De “peker” på Malvik og Hell, men vi mener fortsatt og bestemt: Bedre miljø, mer effektive transporter – som blir brukt – om en velger løsning i Trondheim – der behovet er størst. NB. Eksterne konsulenter skal nyttes når prosjektprisen er over 750 mill. Benevnes som KS1 og skal vurdere alle alternativer og samfunnsmessige konsekvenser før besluttning blir tatt. I dette tilfellet er det også grunn til å påregne behov for KS2 fordi saken har nasjonale transport- og kostnads konsekvenser.(Finansdepartementet). Ekspertgruppen MÅ derfor være KJENT MED at flertallet i befolkningen IKKE ØNSKER slik kjemppestort LOGESTIKKNUTEPUNKT ØST for Trondeheim.

Tillater meg å anbefale at Trøndelag SAMLER SEG OM TERMINAL ved Marienborg/ Ila /Trolla og “bruke” den største byen i Trøndelag som “motor” i samfunnsutviklingen. I tillegg bør myndighetene ( ekspertgruppen) vurdere terminal bygget av flytende betong, gjerne som et tillegg til fjellhallen i Trollaberga. Unngår da utfylling av steinmasser i fjorden og nyttes i et pukkverk og pukken selges – med bonus å unngå utfylling i den påståtte ustabile fjordbotn på stedet !

I tillegg må terminal for (BANE-BIL) etableres syd for Trondheim NÅ. Det haster mest for å få bort de tunge norske og utenlandske vogntoga fra stamveinettet, det vil bidra til akseptable veier i en overskuelig framtid.

Logistikkuntepunkt for BANE-BÅT-BIL inn i Norsk Transportplan med byggestart i 2020. I dette lange perspektivet vil det være naturlig at lyntog Oslo -Trondheim knyttes til fjellanlegget med minst doble spor fra sør, i området Klett med byggestart i 2030..!

Klima, maritime verdier og bunnforhold ved elveutløpet er viktig når regjering og storting skal bestemme lokalisering av logistikknutepunkt for Trøndelag – antall arbeidsplasser blir like mange og bedre i en fjellhall og risiko for utslipp i elver og sjø blir redusert ved bruk av FJELLHALL i Trollaberga, gjerne i kombinasjon med flytende terminal ved Trolla / Trondheim.

Malvikpuls: Godstransport fra BIL til BANE det haster

Anbefaler analysene fra Malviks Beste – Nei til godsterminal

Også lenken fra KS med overskrifta: Sparer vi oss til samferdselskrise: Kommunenes Sentralforbund har dokumentert enorme behov for samferdselsmidler

Generell faglig referanse: CICERO Senter for klimaforskning
CICERO driver forskning på internasjonale klima- og miljøspørsmål og sprer informasjon om klimaproblemet.

En gang så var det høytidlige mennesker som ut fra en deterministisk måte å tenke på, fant ut at man kunne lese et individs fremtid ut fra hvilken form hodeskallen hadde. Denne lære og tro, gikk under navnet frenologi og hadde sine talsmenn i professorer, dosenter, lærere og andre kloke hoder med høy anseelse i sin tid. Det er derfor tilgivelig når skrivekyndige kroverter og jernverksarbeidere med voksenopplæringskurs og stor selvtillit fra Rana, fremstår som ivrige talsmenn for den skjebnetro at vi mennesker er skapt inn i en skjebne som vi for all fremtid er underlagt og ikke kan gjøre noe med.
La meg bare nevne for at ingen andre urettmessig skal bli mistenkt, så er det signaturene Cato Stien og Øystein Bjarne Bentzen jeg spesielt har i tankene, men også deres likesinnede klakører..
Disse innbilske ”katolske” herrer mener at demokrati er noe hersk, i alle fall når det lokaldemokratiske flertal ikke er på parti med deres skjebnetro. Sterkt forenklet så går denne tro ut på at dersom befolkningen i Norge ikke er villige til å betale bompenger så stopper all utvikling opp, fordi at det sitter noen politikere i Oslo som har fått tildelt uinnskrenket makt fra Skjebnen, til å bestemme over oss Nordlendinger.
Iflg. disse troende, så er vi som ikke vil betale bompenger, – både dumme og bakstreverske. Deres dogme sier at hvis vi ikke betaler, så blir det heller ingen ny utbedring av E6, og kanskje heller ikke noen storflyplass på Hauan.
I stedet for å oppgløde folkeviljen til seier over trangsynte og dogmetenkende Stortings politikere som tror på bompenge konseptet, så begynner disse selvutnevnte forståsegpåere å fortelle oss andre – ignoranter – om hvilke inflatoriske konsekvenser det vil ha for Norsk økonomi om det blir bygd veier i Norge uten bompenger. Dette har de like liten peiling på som det frenologene i sin tid hadde, når de kunne hevde at det finns et senter i hjernen som forutbestemmer om hvorvidt vi skal ende opp som en barnemorderske, bedriftsrådgiver eller bli som Storsvindleren Felix Krull, – eller ikke. http://dpc.uba.uva.nl/cgi/t/text/text-idx?c=tvs;sid=8a7ffa38e1c68da7f5574e2347fbcaa6;idno=m2801a04;view=text;rgn=div1;cc=tvs;node=m2801a04%3A2

Mens vi i Nord Norge blir truet av represalier fra enkelte Stortings og fylkes politikere for at vi forlanger nytenkning, så er det sterke finansielle krefter i sving sørpå med å planlegge et OL til Oslo med en prislapp på ca 30 milliarder. I tillegg så kommer selskapet Oslo Teknopol som er et interkommunalt selskap som arbeider med regional næringsutvikling og profilerer Oslo og Akershus internasjonalt som nærings- og kunnskapsregion med planer om et hurtigtog mellom Oslo og Berlin til 155 milliarder. Pengene skal selvsagt hentes fra Oljefondet, men det er ingen som nevner ordet inflasjon.
Dette har andre dimensjoner over seg enn planene til noen sterkt innbilske og sjåvinistiske Ranværinger som nærmest har vedtatt at resten av Helgeland skal blodtappes for at Rana, som ligger omtrent i hjel klemt mellom Svartisen, Saltfjellet og Svenskegrensen skal fremstå som et livskraftig vekstsenter, med egen storflyplass. Dette postuleres med den største selvfølgelighet av den skamløse Ranværing som lett får oss andre til tenke på en glupsk og uoppdragen stormåse.
Hvor innbilsk og storsnutete skal enkelte personligheter få være, før det kommer et folkelig opprør mot en slik form for usunn og udemokratisk herskertrang over andre mennesker og regioner?

Jeg tror fortsatt på at mennesket til en viss grad kan påvirke sin daglige skjebne, innenfor et demokrati, ved å ta beviste politiske valg. Jeg tror for eksempel at dersom vi blir nok mange beviste mennesker som mener at veiene i Nordland ikke skal bygges ved hjelp av bompenger, så vil vi komme til å oppleve, – at slik blir det.
Derfor er det viktig at vi i Nord Norge står sammen og forteller våre politikere på Stortinget at vi nekter å fortsette å være råstoff eksportører, – sørover. Vi nekter å stå som unselige husmenn med luen i hånden og be om smuler fra den verdiskapning og valutainntjening som skjer fra Nord Norge. Det er ikke byråkratene, frisørene, stylistene, drosjesjåførene og skuespillerne i Oslo som skaffer Norge utenlandsk valuta. Det er det distrikts Norge som gjør, men pga et snodig beskatningssystem så ser det slik ut på papiret. Dessverre, så er det mange Stortingsrepresentanter som dumt og lydig fortsatt tror at slik er det.
Ekstra skuffende er det da å se at Nordland sine utsendte representanter til Stortinget, Tor Arne Strøm og medlem av samferdselskomiteen på Stortinget, Janne Sjelmo Nordås(Sp), tydeligvis tror på dette dogme og skjebnepjatt om at man må være villig til å betale bompenger for å oppnå fremskritt i distrikts Norge.
Vi som synes å representere flertallet i befolkningen, bør bli enige om at vi vil ikke gi en eneste valgstemme til de politikere som er tilhengere av den vranglære om at vi må betale bompenger for at Norge skal kunne fremstå som en lysende stjerne oppe i Europas ytterkant.
Vi bør forene oss og gjøre et skikkelig opprør mot sentralmaktens favorisering av vekst i Osloregionen på bekostning av fremskritt i distrikts Norge, og så bør vi be Frenologitilhengerne holde kjeft, – til kampen er vunnet.

Vennlig hilsen Øystein Meier Johannessen.
Formann i Nordland Samfunnsparti.