Viser arkivet for mai, 2010

USA – et lovløst land?

193 land har sluttet seg til FNs konvensjon om barnets rettigheter. Denne slår fast at stater plikter å jobbe for at barns grunnleggende rettigheter blir ivaretatt.
Ikke- diskriminering, barnets beste, retten til liv og utvikling, og retten til å bli hørt er barnekonvensjonens grunnprinsipper. Siden konvensjonen ble vedtatt i 1989 har barns rettigheter verden over blitt ivaretatt i større grad, og spesielt konvensjonens grunnprinsipp om ikke-diskriminering har blitt mer gjeldende, noe som fører til at barn får sine rettigheter innfridd uansett hudfarge, religion, nasjonalitet eller andre omstendigheter.

Når land ratifiserer barnekonvensjonen forplikter de seg til å følge den opp, og hvert femte år rapportere til FNs komité for barns rettigheter om hva de gjør for å sikre konvensjonens bestemmelser. Somalia og USA er imidlertid de to eneste landene i verden som ikke har ratifisert Barnekonvensjonen. Somalia har ikke noen konstituert regjering og har derfor ikke hatt mulighet til å ratifisere. På konvensjonens jubileumsdag 20. november i fjor erklærte overgangsregjeringen likevel at de skal ratifisere barnekonvensjonen. Det eneste landet som står i veien for at barnekonvensjonen skal ha universell oppslutning er altså USA.

Den amerikanske opposisjonen mot ratifisering av barnekonvensjonen består av organisasjoner som ”Parental Rights”. De argumenterer for at barnekonvensjonen vil overstyre landets lover og undergrave foreldres autoritet over barn og familieliv. PRESS – Redd Barna Ungdom har siden 20. november i fjor kjørt en underskriftskampanje kalt ”Go Ratify” med krav om at barn i USA også skal ha sikret sine rettigheter gjennom internasjonale forpliktelser. Ikke før i 2005 avskaffet høyesterett i USA dødsstraff for mindreårige, og flere barnerettighetsjurister har påpekt at barns rett til beskyttelse, og retten til å bli hørt ikke blir godt nok ivaretatt i USA. Et viktig argument fra PRESS har også vært at amerikansk ratifisering vil ha stor betydning for barnekonvensjonens stilling internasjonalt, fordi absolutt alle verdens land da har sagt seg enig i rettighetene den består av.

Til tross for dette kommer nok ikke USA til å ratifisere så lenge storparten av Senatet og amerikanere flest er skeptiske til konvensjonen. Verdenssamfunnet må legge et større press på den amerikanske regjeringen og Obama, og opplyse om konvensjonens viktighet. Norge er et foregangsland når det kommer til barns rettigheter. Vi hadde verdens første barneombud på plass i 1981, og har nå inkorporert barnekonvensjonen inn i norsk lovverk. Dersom Norge skal leve opp til sitt navn som en fredsnasjon som tar barns rettigheter på alvor, må vi vise at vi ikke tolererer at USA stiller seg i en slik særposisjon som i dag. Jonas Gahr Støre må i forhandlinger med USA stille krav om at USA, slik som alle andre land i verden, skal ratifisere FNs barnekonvensjon. Dette er viktig både for barn i USA, og ikke minst barn i resten av verden. Go ratify USA!

(Skrevet av PRESS-Redd Barna Ungdom som er ungdomsorganisasjonen til Redd Barna. PRESS er den eneste ungdomsorganisasjonen i Norge som jobber spesielt med barns rettigheter. USA og Somalia er de eneste landene i verden som ikke har ratifiset barnekonvensjonen. At USA ikke har ratifisert er noe som PRESS har jobbet med det siste året).

Oljeutvinning

Oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen ?

Mange spør seg, bør det utvinnes olje i Lofoten og Vesterålen. Svaret mitt på det spørsmålet er et ubetinget NEI. Naturen og ressursene i Lofoten og Vesterålen er uvurderlig og kan ikke måles i oljefat og penger. Det går en grense for oljeselskaper og statens kortsiktige grådighet.

Det er forståelig at lokalpolitikere i Lofoten og Vesterålen og fylkespolitikere i Nordland synes det er urimelig at denne regionen går glipp av oljearbeidsplasser. Dette kan imidlertid bøtes på ved å tilføre denne regionen økonomiske ressurser til etablering av andre arbeidsplasser. Dessuten er det flust opp av offentlige arbeidsplasser i Oslo-regionen som kan flyttes til Lofoten og Vesterålen. Dette vil også være bra for befolkningen i Oslo-regionen da det er altfor stort press på denne regionen med alle de negative konsekvenser det har.

Asbjørn Svarva

Festen er over!

Festen er over, det er på tide å begynne å betale.

Kom nylig over en artikkel skrevet av Patrik Paulov. Med den artikkelen som kilde – og delvis oversatt – bør den være en tankevekker i debatten rundt Hellas for tiden. Hva er sannhet og hva er myter?

EU har bestemt at ”festen er over” for Hellas – godt støtter av den greske regjeringen og det Internasjonale pengefondet (IMF).

I samme åndedrag fremstilles grekerne som arbeidssky, skattefiendtlige, og et folk som lever på høye pensjoner fra 50-årsalderen, og generelt høye lønninger.
Et greit propagandabilde som hausses opp i mediene for ”å rettferdiggjøre” det spillet som Hellas opplever fra sine ”EU-venner” – hvor EU elitens eneste interesse er å forsøke å redde EU sin egen myntenhet – euroen.

Det er et feil bilde som fremstilles, og det står i sterk kontrast til de streikende demonstranters krav og alternativer.

Det er mange grunner til at Hellas har fått EU (OECD) og verdens oppmerksomhet. Men først og fremst handler det om de elendige statsfinansene, – men det handler nok aller mest om myntenheten euroen sin fremtid.
Det greske folket har valgt å gå i gatene – med store streikeaksjoner. Det greske folket vil ikke akseptere at arbeidsplasser blir lagt ned, at de får en kraftig forverring av sine levekår, samtidig som at vitale velferdsrettigheter/ samfunnsrettigheter blir fjernet. Samtidig ser grekerne at den rike eliten flagger ut sin kapital – og at det gjøres få eller ingen tiltak for å redusere omfanget av den svarte økonomien i landet (anslått til ca 30 % av landets økonomi)

Skrekkscenarioet for myndighetene – er at grekerne synes å samles rundt en felles front. Det er grupperinger i Hellas som ber om at Europa våkner – og får øynene opp på hva som faktisk er i ferd med å skje. De bærer plakater med teksten ”Europas folk – reis dere”. Med klar adresse til overmaktene som de mener opptrer både uryddig og urimelig.
Det gjør selvsagt inntrykk når PAME-fagforeningen samler rundt 100 000 demonstranter foran det greske parlamentet.

I følge flere medier, og politikere, fremstilles demonstrantene som ”bortskjemte typer som ønsker å leve på andres penger”. Det finnes kanskje en annen side – enn den som eliten og elitens medier tegner for de europeiske folket.

Når pensjoneres grekerne?
I en artikkel i Financial Times gis det den 29. april inntrykk av at den gjennomsnittlige pensjonsalderen i Hellas ”vil øke fra 53 år til 67 år”, som en del av innstramningstiltakene fra EU og det Internasjonale pengefondet. Magasinet Financial Times blir ofte sitert i mediene.
Og det er sikkert verken første eller siste gang at slike uriktige påstander om svært lave pensjonsalder blir spredt. Det er kringkastet at finansminister Anders Borg i Sverige gjentatte ganger har hevdet ”at det svenske folk ikke kan bli med på å betale for at grekerne pensjonerer seg i førtiårsalderen”.

For det første må det nevnes at den offisielle pensjonsalderen i Hellas er 65 år for menn, og 60 år for kvinner. Som i Norge, er den effektive pensjonsalderen lavere også i Hellas, og enkelte grupper av tjenestemenn har særaldersgrenser i Hellas som i Norge – og hvor det er mulig å pensjonere seg tidlig.

Den faktiske gjennomsnittlige pensjonsalder i Hellas er 61 år, i følge tall fra EUs statistiske byrå Eurostat. Den greske sosialistiske regjeringen benytter den samme statistikken når de presenterer hva den faktiske pensjonsalderen er.

I Norge – til sammenligning – er den faktiske gjennomsnittlige pensjonsalder på ca 59,8 år. Og Norge har til gjengjeld 70 års aldersgrense (dvs frem til 01.01.2011 når nytt pensjonssystem innføres), og hvor man kan gå av ved fylte 67 år – forutsatt at man har opptjent Folketrygdens vilkår.

Hvem er de største skattesnytere i Hellas?
Grekerne generelt ønsker ikke å betale skatt, og ta ansvar for landet økonomi blir det hevdet mediene. Selvfølgelig, finnes det en og en annen arbeidstaker, eller tjenestemann, som snylter i Hellas som ellers. Men det finnes nok andre som er de virkelig store snylterne.

Nylig fremgikk det et eksempel i New York Times (01.05);
I Hellas som ellers – er det å ha svømmebasseng i hageanleggene noe som er forbeholdt den rike eliten. De greske skattemyndigheter reiste et krav for en tid siden om at alle som har et utendørs svømmebasseng – i tilknytning til boligen, skulle oppgi det på erklæring med tanke på beskatning. I et boligområde nord for Aten var det bare 394 husstander som oppga å ha egne svømmebasseng. Myndighetene fikk ikke dette til å stemme, og det ble studert satellittbilder som var tatt over området. Det riktige antallet viste seg å være at 16 974 villaer hadde svømmebasseng. Det viser seg dermed at hele 97,7 prosent av villaeierne (eliten) – med svømmebasseng på eiendommen – dermed er å betrakte som skattesnyltere. Slik tar den rike eliten ansvar for Hellas sin vanskelig situasjon.

Men selv den rike eliten er ikke de verste skattesnyterne. Faktum er at Hellas sine konservative og sosialdemokratiske regjeringer over lang tid har forvandlet landet til et skatteparadis for store gigantiske foretak, som blant annet gjør Hellas til verdens største maritime nasjon.

Faktum er at en arbeidstaker som tjener 900 euro i måneden betaler mer i skatt til det greske samfunn enn industrikapitalistene hevdes det av Organisasjonen av Hellas (koe) i en uttalelse. Det hevdes videre at gjestearbeidere bidrar med mer penger til statskassen enn de store rederiene. Det forteller noe om skattesystemet i Hellas, hvordan høyrepolitikken (EU-politikken) har fått gjennomslag i Hellas.

Har grekerne ansettelseskontrakter som gjelder for hele livet?
”De greske statsansatte kan ikke sies opp". Slik påstås det i en artikkel i Reuters som sto på trykk den 29. april. Som et eksempel på slik ”livslang ansettelse” ble det nevnt det privatiserte flyselskapet Olympic Airlines. Fagforeningene tillot for en tid tilbake at flyselskapet ble privatisert – men først etter at 4600 av arbeidstakerne ble tatt med over i nytt selskap – alternativt at de fikk slutte mot sjenerøse sluttvederlag, i følge nyhetsbyråer.

Virkeligheten er en helt annen. Det berettes i dag om at 4000 av de ansatte i det tidligere statlige selskapet (Olympic Airlines) fortsatt er arbeidsledige. Regjeringen lovet å hjelpe dem med å finne andre jobber, men det løftet er ikke blitt oppfylt. Derfor er flyteknikere, og andre tidligere ansatte i flyselskapet, blant de som er på gata viser sitt sinne i demonstrasjonene.

En annen gruppe som ikke kjenner seg igjen i myndighetenes beskrivelser er lærerne. Nylig marsjerte en rekke lærere inn i et TV-studio – der utdanning var temaet for en diskusjon i fjernsynet. Før lærerne ble drevet ut av politiet, fikk de fremmet sin protest mot planene om å avskjedige 17 000 lærere, som går på deltidskontrakter.

Er landet konkurs?
Tallene om at Hellas har budsjettunderskudd på 13 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), og at Hellas har en statsgjeld på mer enn 115 prosent av BNP, er blitt presentert gang på gang mediene. Det er selvsagt ingen hemmelighet at de greske statsfinansene er i krise.

Men alt dette har skjedd som et resultat av politiske beslutninger. Krisen er et resultat av innføringen av euro, noe som utelukker Hellas fra å kunne føre en uavhengig og selvstendig finanspolitikken. Den – for Hellas på over-verdsatte valutaen euroen – er blitt et hardt anslag mot landets eksportindustri, turismen, og produksjon av varer for innenlands konsum – som er blitt utkonkurrert av billige importvarer.

Men gjeldskrisen er også et resultat av en nyliberal politikk som har omfordelt offentlige verdier og eiendommer over til private eie.

Et par hundre arbeidere fra PAME okkuperte den Athenske børsen i februar i år. Hensikten var å vise at Hellas er et rikt land.
Ifølge tall fra fagforeningen økte driftsmidlene i de store foretakene fra ca 36 mrd euro i 2004, til 136 mrd euro i 2009. I samme perioden har bankenes kapitaltilgang økt fra 233 til 579 milliarder euro.
De store foretakenes forvaltningskapital utgjorde altså mer enn 700 milliarder euro. Det er til sammenligning dobbelt så mye som den totale offentlige gjelden til Hellas.

Hva innebærer innstramningene?
Den samlede greske øvrigheten (sosialdemokratene, det politiske høyre, de store foretakene, de store mediene etc.) er enige med EU og det Internasjonale pengefondet (IMF) om veien videre for Hellas. Det eneste alternativet er etter deres syn – er en dramatisk innstramning innenfor offentlig sektor. Det betyr lavere lønninger og pensjoner, og at myndighetene vil heve pensjonsalderen, øke momsen, samt redusere i støtteordninger til utdanning og helsetjenester.

Men de tiltakene som er vedtatt får også andre dramatiske følger. Stillingsvernet til ansatte vil bli kraftig forringet gjennom at det innføres fleksible former for ansettelseskontrakter, og gjennom å oppheve restriksjoner på masseoppsigelser. Transport- og energisektoren er allerede vedtatt at skal bli liberalisert og privatisert.

Hva kan være et alternativ?
De fleste grekere aksepterer ikke at deres land blir satt under administrasjon av EU og det Internasjonale pengefondet (IMF). De fleste godtar ikke de økonomiske innstramningene, fordi det betyr at folk må betale for en krise som ikke er forårsaket av majoriteten av befolkningen – men av den rike eliten. Det er massiv misnøye mot de nyliberale kreftene som brakte landet til randen av konkurs!

Det greske kommunistpartiet (KKE) og PAME, har gått i spissen for de folkelige protestene, og nekter å anerkjenne øvrighetens krav til innsparingstiltak. De mener ganske enkelt at arbeiderne ikke har noe å ofre, og at arbeiderne ikke skal gi opp å kjempe for å beholde/ forbedre sine opparbeidede rettigheter. De mener at det er den rike eliten som har skylden for krisen, og også bør være dem som må betale for den.

Kommunistene og PAME fremhever at den arbeiderfiendtlige politikken som Hellas nå gjennomfører ikke er et påfunn som følge av den aktuelle krisen! Å bygge ned den offentlige sektor, med påfølgende privatisering, samt presse ned arbeidstakernes lønninger – er noe EU har forsøkt lenge å drive igjennom i hele EU. Med krisen åpner for en mulighet til å fremskynde prosessen – noe som rammer yrkesgrupper som hovedsakelig rekrutteres av de med mildere/ lavere utdanning og inntekt.

Det greske kommunistpartiet (KKE) og PAME sin kritikk rettes ikke bare mot nyliberalistene, regjeringen, EU og det Internasjonale pengefondet (IMF) – men mot hele det kapitalistiske systemet. Systemkritikken viser seg å ha en fremtredende plass i enhver protest i disse organisasjonene.

KKE og PAME mener at hvis situasjonen ikke skal ende opp med frustrasjon og tap, må det påvises at det finnes et reelt alternativ til kapitalismen. Og det er folkets makt! Folket må ta makta tilbake i demokratiske former. Det handler om at det greske folk må frata EU, det Internasjonale pengefondet, og de borgerlige myndighetene makten over økonomien, og legge makta i folkets tjeneste, sier Kostas Papadakis fra KKE sentralkomité.

En lignende budskap ble meddelt de hundretusener av mennesker som deltok i PAME sine demonstrasjoner under generalstreiken i Hellas den 05.05. Der det heter at;

“Vi bygger alle en felles front og allianse … Vi bygger opp grunnlaget for en folkets regjering, slik at når den dagen kommer, skal kunne planlegge å produsere ut fra våre behov, i stedet for tjene til de rike”. (Sagt under talen utenfor parlamentet).

Hvordan bekjempes protestene?
På den ene siden er det et økende sinne blant grekerne. Demonstrasjonene – generalstreiken som ble arrangert den 5. mai – er beskrevet som den største så langt. Det er tydelig at protestene som er organisert av PAME samler betydelige folkemengder, og som er både større og bredere enn det kommunistpartiet sympatisører får til. Spesielt blant de sosialistiske PASOK-velgerne er en dyp skuffelse for tiden. Partiet som lovte å beskatte de rike etter å ha vunnet valget, har i stedet rettet et angrep mot hele det greske folk.

På den annen side er det åpenbart at PASOK-regjeringen, EU og IMF har til hensikt å gjennomføre innstramningstiltakene uavhengig av hva det greske folk sier. Det å redde Euroen, og samtidig demontere den greske velferdsstaten, og undergraver arbeidstakernes rettigheter, er blitt viktigere enn tap av fortjenester for eliten.

På lang sikt, er situasjonen uholdbar – ikke bare for den greske øvrigheten, men også for Europa. Hva vil skje dersom folk i andre land følger KKE oppfordringer, dvs å reise seg når til kamp når de utsettes lignende innstramninger og sosial dumping fra eliten og EU sin side?

En taktikk i et forsøk på å svekke protestene i Hellas, er at myndighetene forsøker å skremme arbeiderne til stillhet. Et slikt eksempel var da den lokale domstolen i havnebyen Pireus, på rederienes begjæring, dømte sjømennenes streik den 21. og 22. april som ulovlig. Et annet eksempel er når bankeierne forleden truet bankansatte med parken hvis de sluttet seg til de streikende.

De er også et pågående forsøk på å sverte demonstrantene som ”voldsmenn”. Under den gigantiske generalstreiken i Aten den 05.05, oppdaget vakter fra PAME at noen personer gikk med PAME sine flagg i hendene ba deltakerne om å brenne ned parlamentet. Disse viste seg å være medlemmer av den høyreekstreme provokatørorganisasjonen “Xrisi Avgi”. Det er en organisasjon hvor det mistenkes at høytstående polititjenestemenn har hatt nære forbindelser med hevdes det.

Avsløringen av provokatørene skjedde på samme dag som at tre bankansatte ble drept. KKE fordømte angrepet med en gang – som en provokasjon mot det kjempende folk. Hvem som kastet brannbomber i en av bankene er ennå ikke kjent. Mistanken rettes både mot anarkistiske grupperinger, og mot politiet. Blant radikale grekere, er det godt kjent at politiet i mange tilfeller har forsøkt å fremprovosere vold under ulike demonstrasjoner.

Hva skjer nå?
Pr dato er det ikke kjent at det er planlagt noen nye streiker eller protestaksjoner. Men det er trolig bare et tidsspørsmål før det skjer. Situasjonen for mange greske arbeidere, ungdom og pensjonister var alvorlig allerede før den siste innstrammingspakken ble vedtatt. Nå er situasjonen bare blitt verre.
Slik beskrev flyteknikeren Tratras Kleanthis situasjonen i februar i år:

“I dag er det en million arbeidsledige i Hellas. To millioner har fleksible arbeidsavtaler. 250 000 arbeidstakere mottar minstelønnen på 740 euro. Bøndenes pensjon er på ca 300 euro, mens industriarbeiderne har ca 600 euro. Hvordan kan de hevde at grekerne med det er glade, og dermed støtter regjerings politikk?”

Er det noen som tror at grekerne misnøye synker når arbeidsledigheten øker, når man har fått avskaffet minstelønnen, og når pensjonene vil synke ytterligere?

Bak kulissene i Nav. Brudd på Vær Varsom-plakaten


En samlet presse har i snart tre år tiet ihjel et bevisst grovt og samkjørt maktmisbruk, begått av direktører, mellomledere og saksbehandlere i Nav og deres samarbeidspartner OPT overfor funksjonshemmet enslig person. En god rekke advokater har nektet å ta saken.

“Direktør Saglie, politianmeldelsen og fortsettelse av utdrag fra alle mail han mottok – og ignorerte, om maktmisbruket som pågikk” lenke til siden

Utdrag fra mitt siste blogginnlegg (som stadig oppdateres)

Det finnes selvsagt ingen tillitsforhold igjen, men som en hver samhandling i denne gate allikevel krever. Jeg er i en grusomt belastende situasjon, og jeg ber De stanse gjengjeldelsene som blant annet inneholder grov sjikane fra tilrettelegger over min funksjonshemming ved at hun rent ut anbefaler meg å tenke sterkt over det at jeg bør uføretrygde meg øyeblikkelig på grunn av at jeg ikke tålte de negative reaksjonene og gjengjeldelsene hun og hennes sjef utførte overfor meg på grunnlag av skriveriene mine på Aftenposten debatt!
lenke til siden

(Referatene fra to av de tre verste overgrepene som er gjengitt på s. 13 og 16 i debattråden, er senere lagt inn som blogginnlegg):

“Tapet møtereferat av 12.06.2008 hos OPT – ekstern samarbeidspartner av Nav, der grove represalier tok plass” lenke til siden

Og

“Tapet møtereferat der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg” lenke til siden

Jeg krever at jeg blir flyttet over til annen tilretteleggER – det holder med en, og det på et annet sted som er kvalitetssikret.

Visste De at grove represalier og gjengjeldelser ville ta plass overfor meg da De valgte å sette selveste direktøren inn på samtaler med meg og NB?

Var dette Deres intensjon?

For noe annet er det ikke som har skjedd.

Det er helt utrolig i seg selv at en DIREKTØR i en bedrift blir satt inn sammen med en tilrettelegger som skal hjelpe mannen i gata ut i arbeid, og jeg betviler sterkt at Deres intensjoner var gode når De brukte store ressurser på å anbefale meg dette. De sendte ut hele 5 – FEM fotfolk for å bearbeide meg.

(Se møtereferatet her):

“Tapet møtereferat av 29.04.2008, med Nav Nordstrand Trygd“ lenke til siden

Fra Aftenposten.no ”Navdirektøren ber om tålmodighet” 03.07.08;

- “Hva synes du om forslaget om et eget Nav-ombud?

- Vi ønsker den type eksterne blikk på vår aktivitet velkommen. Det gir oss en anledning til å lære og korrigere der vi feiler. Nav betyr mye for mange menneskers liv, så det er forståelig at man ønsker å følge oss opp tett.

- Flere brukere reagerer på at de blir mistrodd av skeptiske saksbehandlere. Hva skyldes en slik holdning i systemet og hva vil dere gjøre med dette?

- Vi skal møte alle brukere med respekt. Det er en grunnsetning i de verdier og de holdninger vi ønsker denne organisasjonen skal være gjennomsyret av. Vi vil nå gjennomføre en holdningskampanje internt om hvilke servicekrav vi skal leve etter, hvor respekt for brukeren blir sentralt” lenke til siden

Dette er Deres egne ord. Jeg krever full rapport fra Dem over hvordan De mener at jeg har blitt møtt med respekt i disse grove maktovergrepssakene som har tatt plass mot meg over svært lang tid, og med Deres fravær av vilje til å rydde opp i de kriminelle forholdene der overgriperne fortsetter å få lov til å utfolde seg fritt mot meg med grov trakassering i møtene jeg må gå til.

Forklar Dem derfor slik at til og med jeg forstår hva De sier her, sett i forbindelse med Deres totale behandling av meg over måneder hvor De fortløpende har vært godt kjent med min ulevelige situasjon som har gjort meg enda sykere og enda ikke valgt å skjære igjennom for å gi meg et tilbud som jeg kan leve med og som er oppbyggende i stedet for sterkt nedbrytende.

Hva i all verden er Deres hensikt med å forsøke å ødelegge meg? De har aldri overholdt en eneste frist å svare meg etter forvaltningsloven hittil, men denne gangen oppfordrer jeg Dem sterkt til å handle!

Den opptreden De har utvist overfor meg, er uomtvistelig KRIMINELL, direktør Saglie! Det vil bli rettssak!

For sammenligning av hvordan andre har blitt møtt av direktør Saglie, kan leses:

“Nav-direktør Tor Saglie forskjellsbehandler, og sørger for at grovt maktmisbruk holdes i hevd” lenke til siden

(…)".

Enda en sak hvor noen ha hatt sex med en mindreåring-

Jeg lurer på om dette er blitt en trend blant unge jenter.
JA, jeg vet at mange blir utnyttet av eldre gutter/menn og at slike saker er veldig vanskelige, men det som slår meg litt er at det nå på kort td har vært to slike saker i AN, og begge gangene har “offeret” blirr tilkjent erstattning. Erstatting på noe som kan ha vært frivillig fra “offerets” side, men siden hun (det var unge jenter i begge tilfellene som jeg reffererer til) var under den sexuelle lavalderen ble hun tilkjent erstattning.
Derfor lurer jeg på om dette er blitt en trend og det skulle ikke forundre meg om det kommer flere slike saker i fremtiden. Unge jenter som har sex med eldre gutter for så å få til kjent en “erstattning”

Og noe som slår meg i begge tilfellene er, HVOR ER FORELDRENE???? I denne siste saken står dt at faren til jenta anmeldte forholdet. Hva om han passet bedre på datteren sin i utgangspunket, da hadde ikke dette skjedd.
Er foreldre i dag for snille?
Hvor er det blitt av respekten man hadde for foreldre og andre voksne før i tiden?

Framtid i nordområdene.

Stortingspolitiker Torbjørn Røe Isaksen (H) tar feil når han sier at tiden jobber for olje i nord. De siste 3-4 årene har vi bevist at tiden faktisk jobber mot olje i sårbare havområder. Dette skjer fordi det norske folk har fått ny informasjon om oljevirksomheter og de mange negative konsekvensene som følger med på lasset.

I årene som kommer vil kravet om innsyn forsterkes, og da vil det bli avdekket mange forhold som industrien inntil nå har klart å skjule. Det kommer til å komme penger på bordet til en bredere og mer intensiv forskning på hva som egentlig er situasjonen i Nordsjøen og oppover norskekysten og hvorfor den er slik. Resultatene kommer til å bidra til økt motstand mot hasardspill i nord.

De livgivende havområdene i nord er blitt hardt presset de senere årene. Dette presset kommer også fra en havgående fiskeflåte som mister sine fiskefelter i sør. Dersom oljeindustrien får fortsette å ture fram som den vil så vil stadig flere fiskefelter bli ulønnsomme for fiskerier. Et troverdig scenario er at framtiden da kan bli at de store fiskestammene forsvinner fra norskekysten, og vi må langt opp i polhavet for å drive fiske. Dette er dessverre den utviklingen vi fiskere ser for oss dersom ikke oljeindustrien nå blir stoppet i nord.

Skal oljeindustrien få fortsette å utvikle seg i nordområdene slik vi har sett til nå, så kommer fiskeriene til å bli ulønnsomme fordi drivstofforbruket øker dramatisk når man må langt til havs for å finne drivverdige forekomster av fisk. Samfunnet vårt er ikke tjent med en flåte som må subsidieres for å kunne overleve slik som situasjonen er for den havgående trålerflåten. Samfunnet vårt er heller ikke tjent med at grunnlaget for bosetning langs kysten blir borte – altså verdiskapningen.

Og mat må vi alle ha.

Jeg tror det er på høy tid at også Høyrepolitikere setter seg ned og tenker over hvilke næringer vi er helt avhengige av i framtida. Altså basic thinking.

Vi har fiskeressursene ennå. Det største problemet i nord er at rettighetene til fiskeressursene er i ferd med å forsvinne over på sør-norske hender. Dette utarmer kystsamfunnene, og mange framstående politikere i nord ser olje som eneste redningen. Slippes oljeselskapene inn da, så dobles de negative effektene for kystsamfunnene fordi det er umulig å drive lønnsomt fiske når det foregår oljeaktiviteter på fiskefeltene. Dette har vi fiskere bevist de 3 siste årene.

Staten må kjøpe rettighetene tilbake og fordele dem på nytt i kystsamfunnene i nord. Samtidig må politikerne i kystkommunene i nord innse at dersom vi alle skal tjene en halv million i året, så er det begrenset hvor mange folk som kan bekle kystlandskapet uten at vi tar knekken på våre naturressurser enten de er fornybare eller fossile. Med andre ord – vi skal egentlig ikke være så mange her ute i kystkommunene.

Framtiden i nordområdene er produksjon av evig fornybare matressurser og videreforedling av disse i kystsamfunnene. Dette vil skape grunnlag for veldig mange supplerende næringer slik det alltid har gjort.

Slik det nå er så er Nord-Norge en råvareleverandør til kysten i sør og kinesiske fiskeforedlingsbedrifter. Dersom Norge mener noe med sitt klimaengasjement, så skal kortreist mat være en vinner i årene som kommer og trålerflåten må bort. Og Røkke må ut av Ant-Arktis hvor han stjeler maten til pingvinene og selger den som luksusprodukter (kosttilskudd til idrettsstjernene).

Og vi må slutte å fortelle våre ungdommer at olje og høyteknologiarbeidsplasser er framtida. Det skaper forventninger som samfunnet vårt ikke kan innfri. Få oljefilmen bort fra øynene og møt realitetene på en jordnær måte. Det er slik vi til alle tider har kunnet overleve her nord.

Pensjonister og uføre kontra yrkesaktive!

Pensjonister i sin alminnelighet har sakket akterut ifh til de yrkesaktive gjennom mange år-For hvert eneste år øker avstanden mellom pensjonene og de yrkesaktive i kroner,dette oppleves som en sterk nedprioritering av de som skapte landet og skaper stor frustrasjon blant de som mottar pensjon.Jeg etterlyser en oppfølging av Stortingets vedtak fra 2003 om lik lønnsutvikling mellom pensjonister og yrkesaktive.Pensjonistene har lojalt utført sin samfunnsplikt og bidratt til det resultat samfunnet kan nyte godt av i dag.I dag føler mange at de er en belastning for samfunnet,fordi vi la grunnlaget for at de yngre skulle gå framtiden trygt i møte.