Historisk har Kvalvikodden tidligere vært brukt til utvinning av stein i meget stor målestokk gjennom flere ti-år.
På 70 og 80 tallet var det en stor og hektisk anleggsaktivitet, noe vi beboerne i området merket på mange måter.
Støv, støy, rystelser fra hyppige og kraftige sprenginger og tungtrafikk utgjorde en stor belastning på sikkerhet, miljø og bo-kvalitet i denne perioden.
Steinmassene som ble tatt ut ble brukt til front/spunting på det som den gang var byens fremtidige næringsområde, Rønvikleira.
Her skulle det satses i stor stil, store lektere fra Tyskland, pumpet opp sand og leire for så å plassere dette på innsiden av denne steinfronten.
Dette anleggsarbeidet pågikk i flere år, og sakte men sikkert oppsto et stort og betydelig næringsareal til bruk og glede for byens næringsliv.
Mange har nok i ettertid stilt spørsmål om kommunens utnyttelse og forvaltning av dette området har vært like god?
Som kjent hadde vi i denne tidsperioden hele regionens avfallsplass i vår umiddelbare nærhet, noe som ennå sikkert mange kan huske. Avfall fra næringsliv, sykehus, slakterier, og andre tvilsomme” delikatesser” fra husholdninger, kasserte bilvrak, bygg og anlegg ble dumpet i skjønn forening.
Uten å beskrive den heslighet og hvilken negativ innvirkning dette hadde på vårt bomiljø, kan jeg kort bare si at ingen er dette forunt å oppleve igjen! Bespisning og kos utendørs i hager og på verandaer kunne man i hvert fall bare glemme i denne tiden.
Denne epoken tok da også omsider slutt etter ca. 40 års drift, da Vikan søppeldeponi overtok ”uhumskhetene”. Kort tid etter avviklingen av søppeltippen på Bratten, kom så ideen om å utnytte Bratten til ny lagringsplass for farlig spesialavfall.
Et firma fra Bodø ønsket i 1990, å flytte deler av sin virksomhet fra bebyggelsen i sentrum da dette ble regnet for å være i for farlig nærheten til byens befolkning i tilfelle brann eller ved andre uhell. Planen ble behandlet politisk og Kvalvik/ Brattenområdet var derfor det helt naturlige stedet plassere et slik lager på…
Velforeningen i Kvalvika i samarbeid med Velforeniner på nordsiden klarte etter betydelig anstrengelser å få hindret en realisering av dette.
Gjennom møter og samarbeid med andre vel-foreninger, bla. Sverre Rasch i Skivika Velforening og Reidun Alise Nyhagen i Skaug Velforening, klarte vi å påvirke den politiske prosessen i vår favør.
Odd A. Lund (etter vårt syn en meget fornuftig politiker) skrinla derfor disse planer med følgende uttalelse etter et noe opphetet folkemøte på Skau Grendehus: "Kvalvikas beboere hadde fått nok i disse årene!”
Takk Odd. A. Lund, dette er noe du vil bli husket for.
De påfølgende år var skulle bli noen fine år etter avvikling av søppeltippen og i tillegg driften i steinbruddet.
Folk fikk en positv og optimistisk innstilling til sitt nærområde, nytt håp og betydningen av å stelle hus og hager fikk en ny betydning.
Yngre folk flyttet til området, de så lyst på fremtiden og oppvekstvilkårene for sine barn. Dette skapte oppblomstring med liv og røre. Sosiale sammenkomster med dugnad og rydding av strandområdet.
St. Hans feiring med grilling og bålbrenning i sandfjæra. Båtpuss og andre aktiviter ble en del av hverdagen. Folk trivdes rett og slett.
Denne idyllen varte fram til i fjor, da lokaliseringsdebatten av nytt søppelforbrenningsanlegg for alvor startet.
Administrasjonen i Bodø kommune m.fl. ønsker Kvalvikodden som arnested for byens kommende forbrenningsanlegg.
Byens kloakkrenseanlegg som også ble lagt til Kvalvikodden noen år tidligere hadde i så måte neppe negativ effekt på dette valget av dette området.
Asplan Viak konkluderte i sin uavhengige rapport hvor kommunen sto som oppdragsgiver, at Sildoljefabrikken på Burøya var det miljø og driftsmessig fornuftigste stedet for et slikt anlegg.
Bodø bystyre vedtok da også dette som sin rådgivende innstilling til konsesjonsbehandlingen til NVE (Norges Vassdr. Og El.vesen).
NVE har det siste ordet om hvem som får konsesjonen. Sannsynligvis blir det en ny lokaliseringsrunde om ikke Sildoljefabrikken får konsesjonen som forventet.
Det er neppe en stor hemmelighet adminstrasjonen i Bodø Kommune fremdeles har et ønske om å plassere dette anlegget på Kvalvikodden. Hva er vel mer naturlig, tradisjonen tro? Den som lever får se! Konsesjonen ligger snart klar!
I kommunedelplanen for ytre havn er som kjent Kvalvikodden lansert som et betydelig og fremtidig område for byens næringsutvikling. Ved overtakelsen av denne tomten på Kvalvikodden ble det påkrevd ny adkomst før nyetablering kan skje i området .
Det er i seg selv meget positivt at næringsutviklingen i Bodø er økende og nye områder og infrastruktur bør og skal absolutt legges til rette for dette i kort og langsiktige perspektiver. Vi ser heller ikke bort fra at Bodø Næringsforum m.fl. nå ønsker å få en raskest mulig avklaring på saken, da selve næringstomten regnes for å være svært attraktiv med sin nærhet til sentrum, kai og jernbane.
Imidlertid er planen for ny adkomst klart å betrakte som svært kontroversiell for oss beboere. Planen har nok også skapt betydelig frustrasjon og hodebry også for andre enn kommunens planfaglige miljø. Diverse løsninger med tuneller under bebyggelsen, fylling over Kvalvikhavna ble lansert som mulige og brukbare alternativer selv om prislappen lå opp mot 80 mill. kroner. Under planutvalgets behandling den 26.januar ble den rimeligste og enkleste løsningen valgt som det alternativ som skal vurderes i den videre politiske behandlingen. De skisserte kostnader på rundt 30 mill. synes alene å ha vært avgjørende. Ikke de trafikksikkerhetsmessige og menneskelige og miljømessige hensyn som en absolutt burde forvente.
I friområdet og det som er egnet for barn og unge, fotballbanen, ake og skibakken samt 1 bolighus og 4 naust må i tilfelle fjernes, betydelig beskjæring av tomter, må også utføres for at ny adkomst til dette området skal kunne finne sted! En trafikkert vei skal i tillegg nå skille barn og øvrig befolkning fra det samme strandområdet som de tidligere har kunnet bevege seg sikkert og fritt til og fra i alle år.
RV834 passerer gjennom bygda på den ene siden av dalen, og at det er ei bratt steinur på den andre siden. Friområdet er derfor unikt og uerstattelig etter vårt syn.
De fleste kan derfor sikkert forstå at dette strand og friområdet derfor er av særlig viktig verdi for barn og de aktiviteter som er naturlig for barn og unge i et Kvalvika.
Dette er også det mest solrike området på lyse sommerkvelder hvor resten av dalen ligger i skyggen.
Er kommunen, befolkningen, og næringslivet tjent med ei veiløsning som åpenbart vil være trafikkfarlig og lite miljømessig akseptabel? Skal barn og barnebarna våre nå “lokkes” til en trafikkbelastet vei for å komme til leke og strandområdet?
Vil den miljø og sikkerhetsmessige effekten og den samfunnsnytte man oppnår, stå i forhold til de 30 mill. som denne løsningen er tenkt å koste, når man sammenstiller dette med de uheldige konsekvensene dette påfører bomiljøet? Det er til opplysning ca. 40 barn i Kvalvika som bruker dette området.
Var det ikke nettopp trafikksikkerhet og hensyn til beboere og barna som utløste det opprinnelige kravet om ny og bedre og miljømessig akseptabel adkomst?
Veien må derfor etter vårt syn gå via kommunens egen eiendom, på nordsiden av Bratten og yttersiden av den jordvollen som er laget på tidligere Bratten søppeltipp, mest mulig usjenert og adskilt fra den aktivitet som utøves ved Bratten Aktivitetssenter. Her er det arealer nok og en tunnel derfra gjennom fjellet til det aktuelle området vil være fullt mulig. Dette området er utenfor “alfarvei” og uten faste beboere.
Jeg ber derfor hele planadministrasjonen og beslutningstakerne om å vurdere denne løsningen fremfor å fjerne vårt friområde.
Rett å slett av kun menneskelige hensyn!
