Nachspiel til besvær
De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det. Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser. Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel. Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe. Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har? Trond Wathne Tveiten 
Jødehat i de beste kretserIsrael-møte på Tusenhjemmet i Bodø (2. etasje) tirsdag 7. februar kl. 19.00. Odd Myrland fra MIFF (Med Israel for fred) holder foredraget “Jødehat i de beste kretser”. 
Skrova, Hamarøy og fergeforbindelsen
Lofast ga Lofoten fergefri veiforbindelse nordover. Sørover er vi fremdeles avhengig av ferger. Å kjøre om Narvik blir en for lang omvei og er derfor en uaktuell løsning. For store deler av næringslivet i Lofoten har Lofast betydd mye, men det har også vist seg at planene om å legge ned fergesambandet Svolvær-Skutvik har ført til betydelige protester. Det har kommet krav både fra næringsliv og privatpersoner i Vågan og Nord-Salten om å opprettholde fergeforbindelsen. Hovednæringene på Skrova er fiskeri, havbruk og turisme. Hver uke sendes det store mengder fisk med trailere, og den raskeste veien fra øya og sørover er fergesambandet til Skutvik. Økt satsing på turisme krever også at fylket stiller opp med transportmuligheter for turister som kommer sørfra eller fra Sverige via Narvik. Mange ønsker å legge en båttur og et besøk i Lofoten inn i reiseruta, og med god markedsføring kan det bety mye for reiselivsbedrifter som vil satse på Skrova. Det er viktig at Skrova-samfunnet blir tatt på alvor og at det jobbes politisk med stedsutvikling og ikke nedbygging. Øya har arbeidsplasser, skole, butikk, restaurant, overnattingstilbud og full barnehagedekning og bør absolutt være berettiget drahjelp til å finne nye veier å gå for å være et interessant sted for bosetting. Lofoten er en av hovedmotorene for reiselivet i Nordland, og turen med ferge fra Skutvik til Skrova og Svolvær blir regnet som en turistattraksjon vi bør satse videre på. Turistnæringen i Nord-Salten og Vågan må kunne stole på forutsigbarheten når det gjelder samferdsel mellom regionene hvis de skal våge å satse og kunne lykkes med arbeidet. For turistavhengige bedrifter på Skrova og i Hamarøy er det en katastrofe om fylket ikke er villig til å opprettholde fergeforbindelsen og øke anløpsfrekvensen. Mona Hamnes,
APs merkelige historiske bruk av NrK til egen politiske virksomhet!Gunnar Bjerke publiserte dette innlegg i debatt.sa og gav meg lov til å publisere dette videre i andre soner. Et innlegg som gir godt grunnlag for det senere uttrykket ArK! Jf Arbeiderpartiet betalte NRK-reporter Fra Arbeiderbevegelsens årbok for 2008: Henrik G. Bastiansen røper en kobling mellom Einar Gerhardsens parti og NRK-ansatt Per Øivind Heradstveit som ikke tidligere har vært kjent for offentlighteten. Arbeiderpartiet med sine mange skjeletter i skapet slutter å overraske, en engasjert programleder brøt nøytraliserisingsprinsippet og bistod AP med medietrening og utførelse. Hvordan er situasjonen i dag? Var sist valgkampparodi med Jens mot Jensen arrangert av AP? Har AP fortsatt eierskap i TV2? Mens han gjorde suksess og var kjent som fjernsynets revolverjournalist, mottok NRK-reporter Per Øivind Heradstveit betaling fra Arbeiderpartiet for å hjelpe partiet å vinne valget. Det avslører artikkelforfatter Henrik G. Bastiansen i Arbeiderbevegelsens årbok for 2008. De fleste norske medier har de siste dagene hengt seg opp historiker Hans Olav Lahlums artikkel i årboken som avslørte at Gro Harlem Brundtland mente det var dumt av Thorbjørn Jagland å gå inn for sin 36,9-strategi. Flere avsløringer Men det ligger flere oppsiktvekkende avsløringer i årboken. Blant annet finnes det en artikkel skrevet av Henrik G. Bastiansen som røper en kobling mellom Einar Gerhardsens parti og NRK-ansatt Per Øivind Heradstveit som ikke har vært kjent for offentligheten før. I kapitlet ”Vil man nå målene, må man også ville midlene” – om Einar Gerhardsen og fjernsynet i perioden 1960-87 avslører Bastiansen at fjernsynets beryktede revolverjournalist i hemmelighet var villig til å påta seg et honorert oppdrag for Arbeiderpartiet for at Einar Gerhardsen skulle vinne valget. I artikkelen kan man lese om Arbeiderpartiets hemmelige TV-strategi i 1965 som startet blant annet med at partimedarbeider Per Bratland skrev et brev 9.april 1965 til Heradstveit privat der han spurte om den kjente reporteren kunne bistå med å trimme de som skulle delta i valgprogrammene. Han ble spurt om han blant annet kunne oversette en engelsk guide i 12 punkter for TV-opptreden, og om han kunne bearbeide politikere før NRKs valgsendinger begynte og lovte journalisten et honorar hvis han påtok seg oppdraget. Brøt nøytralitet Svarbrevet fra Heradsveit er også gjengitt i årboken. Her svarer han positivt og skriver blant annet ”Jeg håper inderlig at DNA kan føre en perfekt valgkamp, og jeg skulle være glad om jeg kunne bidra til dette. Dette valget må vi vinne!”. Brevet med Per Øivind Heradstveit signatur var skrevet på NRKs offisielle brevpapir med NRKS logo. Selv om dette brøt med den grunnleggende forpliktelse til partipolitisk nøytralitet som allmennheten krevde av NRK i kraft av institusjonens enestående privilegium som statlig kringkastingsmonopol den gangen, syntes Heradstveit ifølge artikkelforfatteren Bastiansen at dette var uproblematisk. Senere ble AP-politikere etter tur invitert til TV-opplæring ved Arbeiderpartiets hovedkontor i Folketeaterbygningen. Opplæringen startet klokken 09.00 onsdag 11.august 1965 og en uke framover – til 18.august – da fjernsynets valgsendinger skulle starte for fullt. Anders Buraas stilte som teknisk ansvarlig og rådgiver for deltakerne. De fleste som skulle delta i TV-debatter var med på dette kurset. Det finnes ifølge Bastiansen ingen dokumentasjon på at Einar Gerhardsen selv deltok på dette TV-kurset denne augustdagen i 1965, men han sier det er lite sannsynlig at han ikke deltok. TV-sendingen ble ansett som svært viktig for arbeiderpartistrategene. En effektiv fremferd inspirert av Labour og den erfarne TV-reporteren Heradstveit var et viktig våpen i Aps valgkamp. Ukjent for Kolberg Martin Kolberg sier i en kommentar at han er helt ukjent med saken og aldri hørt noe om den. Han sier også at det ham bekjent ikke finnes noen parallelle eksempler i de senere tiårene. 
 
 Erlingbu i vakker ettermiddagssol lørdag 28. jan 2012 
Guds vrede gjør meg kvalm!Det er noe uhyggelig over den ultra ortodokse jøde som kommer flybåren fra USA og dukker opp i Palestina med selvlysende fanatiske øyne, lommene fulle av US$, med Bibelen i den ene hånden, amerikansk pass i den andre og hevder at dette er deres ”Vaterland”.
PRINSESSEN SOM INGEN KUNNE MÅLBINDE.Jeg synes fylkesrådet for samferdsel Tove Bjørkmo minner meg om eventyret om Prinsessen som ingen kunne målbinde. For det første sier ho at fylkestinget i Nordland ikke kommer til å ta hensyn til Hemnes Kommune og Veipakke Helgeland. Ho sier også at ho tror Hemnes Kommune kan risikere å bli fullstendig overkjørt når Veipakke Helgeland skal vedtas, (når fylkestinget skal avgjøre saken). Men det er nå slik at Tove Bjørkmo dessverre alltid hører på regionveisjef Torbjørn Naimak, for i hennes øyne er alt han sier rett! For å gjenta meg selv fra leseinnlegg jeg har hatt før er det nå en gang slik at det ikke er bare Tove Bjørkmo som avgjør denne saken om Veipakke Helgeland og når saken skal opp i fylkestinget. Jeg regner med at de fra SV, SP, Høyre og FRP som skal ta avgjørelsen i denne saken og sitter på Fylkestinget stemmer Nei til Bompenger, slik som Partikollegene sine i Hemnes Kommune som har valgt dem inn på fylkestinget. Personlig synes jeg at Hemnes Kommune og alle de andre kommunene som blir tvunget til å sette opp bom, selv må få avgjøre om de vil ha det. Helt feil at fylket skal avgjøre dette. Jeg synes fylkesrådet for samferdsel Tove Bjørkmo burde ta seg en prat med partikollegene sine som sitter på Stortinget for Nordland og fortelle dem at alle pengene som er satt av til utbedring av vei ikke bare havner i Oslo gryta og Østlandet. Partikollegene til Tove Bjørkmo fra Arbeiderpartiet bør ikke bli nikkedokker, men forlange at vi i Nordland også får vår del av Potten til veiutbygging og slik som dem som sitter for FRP og Høyre for Nordland gjør. Bare på den måten kan vi slippe en unødvendig bom! Til slutt må jeg bare minne på at vi vet hvem som bestemmer hvor mye penger som skal komme Veipakke Helgeland og Nordland Fylke til gode når det gjelder veiutbygging. Bernt Heimland
Annonse | ||
