Finmmark, Troms og Nordland Arbeiderparti er enige om at Bodø skal være kampflybase også når de nye kampflyene kjøpes inn. I tillegg er det enighet om plassering av driftsorganisasjon for Luva, dobbeltspor på Ofotbanen og en rekke andre saker innenfor forsvar, fiskeri, petroleum og samferdsel.

Vedlagt følger fire uttalelser vedtatt av Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti i felles styremøte 3.-5. februar 2012. Det er enighet om forsvarspolitikken, fiskeripolitikken, Nasjonal Transportplan 2014-2023 og om petroleum.

Det er enighet om:

-Kampflybasen skal ligge i Bodø
-Leveringsforpliktelser for trålflåten må overholdes
-Driftsorganisasjon for Luva skal legges til Harstad
-E6 skal utbedres
-Rassikring videreføres og forsterkes
-Dobbeltspor på Ofotbanen må på plass
-Friske midler må tilføres til utvikling av industrihavner som godsknutepunkt

Her kan du lese uttalelsene.

Her kan du lese Mitt Meløy for februar i PDF-format :)

Foto: Simon Pedersen

Vi gratulerer med et vinnerbilde som får fram temaet FROST på en betagende måte. Bildet får fram følelsen av både neglesprett og lengsel etter varm kaffe og sjokolade i sofakroken etter skituren.

Statssekretær i Forsvarsdepartementet – Roger Ingebrigtsen holdt hovedinnledingen som endte med fellesvedtaket

Forsvarets tilstedeværelse i nordområdene

Vedtak fra felles fylkesstyremøte 3. – og 4. februar i Troms for Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti

Regjeringen har valgt nordområdene som sitt viktigste strategiske satsingsområde. Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti har derfor store forventninger til at Regjeringen og Stortinget i sine forsvarspolitiske prioriteringer viser dette, og det forventes at Regjeringen vil bidra til å konkretisere satsingen i landsdelen.

Det framstår som utenkelig at den samme regjeringen som i 2005 startet nordområdesatsingen med å etablere Forsvarets Operative Hovedkvarter i nordområdene, nå skulle følge opp den samme satsingen med å flytte kampflybasen, og annen strategisk og sikkerhetspolitisk kapasitet, ut av nordområdene. Tilstedeværelse og stasjonering i hele nordområdet med luft-, sjø- og bakkekapasitet må være en helt sentral del av nordområdepolitikken.
Det vises for øvrig til Regjeringens politiske plattform, der det står:
”Forsvarets tilstedeværelse i nordområdene gjennom alle tre forsvarsgrenene skal
økes, som en del av nordområdestrategien. Dette er Forsvarets førsteprioritet og skal være dimensjonerende for strukturen.”

Luftforsvaret
Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti er enige om at det er viktigere for de nye kampflyene å nå Svalbard og havområdene ved den nye delelinjen mot Russland enn å nå kontinentet og Storbritannia. Forsvarssjefens anbefaling vil medføre at de nye F35 kampflyene ikke kan nå deler av Barentshavet og Svalbard uten mellomlanding.
Vi mener at det er avgjørende at Luftforsvarets evne til suverenitetshevdelse i nordområdene opprettholdes på minimum dagens nivå.

Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti mener at det er lite trolig at Forsvaret vil ønske å opprettholde en tobaseløsning for de nye kampflyene i et lengre perspektiv. Vi legger derfor som forutsetning at det blir en kampflybase.

Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti går inn for at kampflybasen skal ligge i Bodø. En fremtid i nord, uten kampflykapasitet og stasjonering, er uholdbart.

Vi mener det er helt avgjørende at dagens og fremtidens jagerfly underlegges et kommando- og kontrollsystem som er hensiktsmessig, kostnadseffektivt og robust. Stasjonen i Sørreisa (CRC) gjennomfører nå betydelige moderniserings- og oppgraderingsprogram. Vi mener det ikke er operativt eller økonomiske grunnlag for flytting. Vi forventer at CRC Sørreisa opprettholdes på dagens nivå.

Hæren
Norges sikkerhetspolitiske troverdighet, som forvalter av store naturressurser i det geografisk ytterpunktet i Europa, er en viktig aktør i et forpliktende multinasjonalt samarbeid. Dette forutsetter et relativt sterkt og balansert nasjonalt forsvar. For Hæren innebærer dette som et minimum å besitte en komplett og troverdig brigadekapasitet, med evne til å løse oppdrag i hele konfliktspekteret.

Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderpartikrever at ambisjonen i Stortings Proposisjon 48 for Hæren videreføres, inklusive brigade ambisjonen, og vi mener det er en forutsetning for å bevare denne at det opprettholdes minimum 3 manøverbataljoner. Ved siste omstilling var det stor enighet om at Brigadesystemet med 3 manøveravdelinger med taktisk samvirke, logistikk og en robust brigadekommando har vært et kvantitativt minstemål.
Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti mener at det må opprettholdes tre kamp- /manøverbataljoner som i dag, og de må være tuftet på verneplikten for å holde en stor nok og relevant grunnlag for å rekruttere fagarbeidere, vervede og befal.

Verneplikten
Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti støtter Statsrådens i at den allmenne verneplikten opprettholdes som et fundament for Forsvarets virksomhet, tilpasset en ny tid og Forsvarets behov. Vi viser til at verneplikten er grunnlag for rekruttering for blant annet verving, befalsutdanning, tjeneste i internasjonale operasjoner, samt Heimevernets mannskapsbehov. Vi er bekymret for at de framlagte forslag vil gjøre at disse ambisjoner ikke kan nåes. Vernepliktsforsvaret fordrer tilstrekkelig økonomiske rammer til å gi verneplikten et innhold og opplæring i tråd med nye krav og utfordringer.
Verneplikten har også den fordelen gjennom Vernepliktsloven at det til enhver tid står relevant utdannede soldater tilgjengelig for innkalling til tjeneste dersom behov.

Heimevernet
Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti mener at Heimevernets er viktig for samfunnssikkerheten, og dette må være en del av grunnlaget for dimensjoneringen av Heimevernet. Vi er skeptisk til en ytterligere reduksjon av antall HV-distrikter i Nord-Norge. Vi ser også at dette kan svekke samfunnssikkerheten i forbindelse med beredskapen ved større naturkatastrofer, da Heimevernet går inn som en viktig del av totalforsvaret. Vi er positive til at Heimevernet i større grad samkjøres med Sivilforsvaret slik at beredskapen ved større sivile katastrofer kan forbedres.
Vi ønsker også å presisere at vi anser Heimevernet som den eneste fullgode erstatningen for nedbyggingen av mobiliseringsforsvaret – og at den av sikkerhetspolitiske årsaker derfor må opprettholdes på dagens nivå.

Prioriterte områder:

• Vi anser en kampflybase å være mest realistisk for fremtiden.
• Kampflybasen skal ligge i Bodø.
• Vi vil at CRC Sørreisa skal bestå.
• Vi vil beholde minimum 3 kamp/manøver bataljoner.
• Vi vil beholde heimevernet minst på dagens nivå og at HV 14 opprettholdes.
• Vi vil beholde verneplikten.
• Aktiviteten på Alliert Treningssenter på Porsangermoen beholdes minimum på dagens nivå.
• Sjøforsvarets tilstedeværelse i nordområdene må styrkes.
• Den vedtatte strukturfornyelse for Kystvakten må fullføres, og tilstrekkelige driftsmidler sikres.

De tre nordlige fylkesparti representert med partilederne

Nasjonal Transportplan 2014-2023

Vedtak fra felles fylkesstyremøte 3. – og 4. februar i Troms for Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti

Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti har utarbeidet en felles uttalelse om Nasjonal Transportplan 2014-2023. I denne uttalelsen er vei, jernbane, båttransport og flytransport behandlet i tillegg til trafikksikkerhetstiltak. Det er enighet om at landsdelen trenger en nytenkning innen samferdsel og transport for hele nordområdet. I dag er vei og bane for dårlig utviklet. De tre fylkespartiene har erkjent at veiene i landsdelen ikke er tilpasset de faktiske transportbehovene. Selv om samferdselssektoren har fått en betydelig bevilgningsøkning må en innhente etterslepet.

I forberedelsene til neste Nasjonal Transportplan (2014-2023) vurderes en økning i den økonomiske rammen til samferdsel på 45 % som et av alternativene. Dette vil gi et godt grunnlag for styrket vedlikehold og utbygging av vei, bane og havner. Det forutsettes at dette ivaretar den utviklingen nordområdene får næringsmessig. Nord-Norge trenger et særskilt samferdselsløft som et eget element i nordområdesatsingen. Dersom hele landet skal nyte godt av Nord-Norges potensial, må vi også styrke transport og kommunikasjon mellom regionene.

Transportsektoren og offentlig samferdsel binder nordområdene sammen både med hensyn til folk og gods. Vekst og utvikling er avhengig av effektive kommunikasjoner, og for å oppnå utvikling innad i Nord-Norge er det derfor viktig at kommunikasjon innad i landsdelen styrkes. Et viktig tiltak vil være å sørge for at flyprisene internt i fylkene og landsdelen tilpasses nye behov, økt offentlig kjøp av flyreiser må utredes nærmere. Økt samferdsel på grunn av endringer i vekstnæringer innad i landsdelen, som for eksempel mellom petroleumsbyene Hammerfest, Harstad og Sandnessjøen/Brønnøysund, bør tas hensyn til i det videre arbeid.

Tendensen de siste årene har vært at kommunikasjonen mellom de ulike regionene i landsdelen mot sentrale deler av landet er styrket. Hovedårsaken til dette er naturligvis at utviklingen på området er basert på markedsmuligheter. Et vesentlig poeng er derfor at utvikling av kommunikasjonene innad i landsdelen ikke vil kunne baseres på markedet i samme grad, det er med andre ord en politisk ønsket utvikling som kan styrke landsdelen kommunikasjonsmessig. En tilpasning av avgiftssystemene, slik at miljøvennlige transportmidler velges er dermed å betrakte som en generelt ønsket politikk, mens det er andre tiltak som kan styrke nordområdenes utvikling.

Rassikring og fjerning av flaskehalser må prioriteres parallelt med generell styrking av veistandard på E6, grensekryssende veier og andre spesielt trafikkerte strekning. For å stimulere til fortgang i utbygging og standardheving av E6, riksveier og fylkesveier er økt grad av bompengefinansiering nødvendig.

E6 i landsdelen har en rekke tunneler som krever oppgradering og vedlikehold. Et samferdselsløft i landsdelen må inkludere en plan for utbedring av tunneler slik at de får en standard som ivaretar den standard som et europaveitilbud innebærer.

Økt satsing på samferdsel i landsdelen må ta hensyn til at regulariteten på utsatte fjelloverganger sikres vinterstid og at fergetilbudet på E6 får økt frekvens i sommersesongen og økt åpningstid hele året.

Kommunikasjonsmidlene må ses i en sammenheng, slik at overgangen mellom ulike kommunikasjonstyper bedres.

Den økte gruveaktiviteten på Nordkalotten, med tilhørende behov for isfrie havner, har brakt oss inn i en situasjon der nye jernbaneløsninger i nord er mer aktuelt enn noen gang. Dette enorme transportbehovet må utnyttes positivt og aktivt. Det er aktuelle baneprosjekter som berører alle de tre nordnorske fylkene, og i første omgang er det viktig å skaffe til veie solid kunnskap om hvordan de ulike alternativene møter transportbehovene.

Ofotbanen har akutt behov for økt kapasitet, og Jernbaneverket må bidra til rask utbygging som imøtekommer transportbehovet, det må vurderes å åpne for løsninger med forskudd/tilskudd for å framskynde utvidelse av kapasiteten raskest mulig.

Havner og farleder må tilpasses nye utfordringer, og oppgraderes ytterligere. Det må stilles friske midler til disposisjon for industrihavner, slik at de kan bli gode godsknutepunkt. Statlige bidrag til fiskerihavner er avgjørende for at fiskeriene skal være en reell distriktsnæring med mulighet for større grad av videreforedling i landindustrien.

Trafikksikkerhetstiltak “nullvisjonsvei mot ulykker” for alle trafikantgrupper må vurderes innarbeidet på alle strekninger som oppgraderes/utbygges. Erfaringer fra andre “nullvisjonsstrekninger” trekkes inn. Det er særlig viktig at tiltak for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, som beskrevet i Statens Vegvesens Håndbok 245 blir integrert i "nullvisjonsvei mot ulykker”.

Prioriterte tiltak:

• på veisiden har oppgradering og utbygging av E6 høyeste prioritet
• på jernbanesiden har dobbeltspor på Ofotbanen høyeste prioritet
• mer helhetlig nordnorsk transportpolitikk, der også transportløsninger for hele nordområdet inngår.
• Sjøtransporten av gods må styrkes, slik at den blir et reelt alternativ til veitransporten.
• Godskapasiteten på Hurtigruta må vurderes i dette perspektivet sammen med andre sjøtransportløsninger.
• økt bredbåndskapasitet
• bevilgningene til havner og farleder må fortsatt økes
• det må utvikles nullvisjonsveier mot ulykker

Fikk dette bildet av Camilla som er bonde og blogger fra Sverige. Bloggen heter Bondmorans Blogg og hun skriver ofte om livet på gården og dyrene spesielt. Bildet er tatt da det var -8 grader og grunnen til all dampen er portene som åpnes når dyrene skal ha mat. Temperaturen var nede på – 25 på det kaldeste, de gleder seg sikkert, som oss, til varmere dager.

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

Israel-møte på Tusenhjemmet i Bodø (2. etasje) tirsdag 7. februar kl. 19.00. Odd Myrland fra MIFF (Med Israel for fred) holder foredraget “Jødehat i de beste kretser”.

Lofast ga Lofoten fergefri veiforbindelse nordover. Sørover er vi fremdeles avhengig av ferger. Å kjøre om Narvik blir en for lang omvei og er derfor en uaktuell løsning.

For store deler av næringslivet i Lofoten har Lofast betydd mye, men det har også vist seg at planene om å legge ned fergesambandet Svolvær-Skutvik har ført til betydelige protester. Det har kommet krav både fra næringsliv og privatpersoner i Vågan og Nord-Salten om å opprettholde fergeforbindelsen.

Hovednæringene på Skrova er fiskeri, havbruk og turisme. Hver uke sendes det store mengder fisk med trailere, og den raskeste veien fra øya og sørover er fergesambandet til Skutvik. Økt satsing på turisme krever også at fylket stiller opp med transportmuligheter for turister som kommer sørfra eller fra Sverige via Narvik. Mange ønsker å legge en båttur og et besøk i Lofoten inn i reiseruta, og med god markedsføring kan det bety mye for reiselivsbedrifter som vil satse på Skrova. Det er viktig at Skrova-samfunnet blir tatt på alvor og at det jobbes politisk med stedsutvikling og ikke nedbygging. Øya har arbeidsplasser, skole, butikk, restaurant, overnattingstilbud og full barnehagedekning og bør absolutt være berettiget drahjelp til å finne nye veier å gå for å være et interessant sted for bosetting.

Lofoten er en av hovedmotorene for reiselivet i Nordland, og turen med ferge fra Skutvik til Skrova og Svolvær blir regnet som en turistattraksjon vi bør satse videre på. Turistnæringen i Nord-Salten og Vågan må kunne stole på forutsigbarheten når det gjelder samferdsel mellom regionene hvis de skal våge å satse og kunne lykkes med arbeidet. For turistavhengige bedrifter på Skrova og i Hamarøy er det en katastrofe om fylket ikke er villig til å opprettholde fergeforbindelsen og øke anløpsfrekvensen.

Mona Hamnes,
Nordland KrFs gruppeleder i fylkestinget

Nordland, Troms og Finnmark Arbeiderparti arrangerer felles styresamling fredag 3.- søndag 5. februar 2012 i Tromsø. Temaene som står sentralt er forsvarets framtid i nord, fiskeri/havbruk og samferdsel/Nasjonal Transportplan, sier leder Bjørnar Skjæran i Nordland Arbeiderparti.

Program fredag
Separate styremøter.

Program lørdag
KL 0900 Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen innleder om fiskeri/havbruk.
KL 1055 Politisk rådgiver Odd Steinar Viseth innleder om Nasjonal Transportplan.
KL 1330 Statssekretær Roger Ingebrigtsen innleder om forsvarsmeldingen.

Program søndag
KL 0900 Redaksjonskomiteen legger fram forslag til felles uttalelser fra fylkespartiene i Nord-Norge.
KL 1000 Separate styremøter.

I nyhetssak i går og i lederartikkel idag fokuserer Avisa Nordland på den økonomiske situasjonen i Hamarøy. Bl.a. hevdes det at kommunen har brukt opp fjorårets ekstraordinære utbytte fra Nord-Salten Kraft AS. Utbyttet var på 13 mill.

Det er ikke riktig at utbyttet er brukt opp. Det er heller ikke riktig at det omtalte utbyttet ble avsatt på kommunens næringsfond, derimot på et investeringsfond. Det er viktig å presisere at et investeringsfond og et næringsfond i denne sammenhengen er to forskjellige ting. Kommunens næringsfond som er tildelt kommunen gjennom konsesjon i forbindelse med kraftutbygging, er selvsagt ikke berørt. På kommunens næringsfond er det pr idag avsatt vel 10 mill.

Sakens kjerne er at kommunen, stilt overfor store likviditetsutfordringer, har lånt av egne midler i stedet for å ta opp dyre kassakredittlån. Lånte midler, også fra egne kapitalkontoer, må naturligvis betales tilbake. Denne erkjennelsen er en av flere direkte foranledninger til at rådmannen i sitt budsjettforslag i fjor høst foreslo store og tildels “drastiske” nedskjæringer i kommunens driftsnivå.

En viktig grunn til at vi er kommet dit vi er nå, ligger i den regnskapsmessige føringen av såkalt premieavvik i forbindelse med de årlige pensjonsinnbetalingene. Det var Bondevik 2-regjeringen som innførte premieavviksordningen i 2002, som en håndsrekning til norske kommuner som slet med negative regnskapsresultat.

Gjennom en statlig initiert “kreativ” bokføring fikk norske kommuner anledning til å regnskapsføre lavere kostnader enn det man faktisk innbetaler. Differansen, eller det såkalte positive premieavviket, som da oppstår, blir så regnskapsført som en fordring. Det mange politikere, meg selv inkludert, ikke har tatt tilstrekkelig inn over seg, er at også denne typen fordringer må gjøres opp. En annen ting, som vi heller ikke har hatt tilstrekkelig fokus på, er at de reelle premieinnbetalingene kontinuerlig har tappet kommunens likviditet og slik forverret situasjonen år for år. Mitt poeng er at dette har kunnet skje fordi premieavviksføringen har virket kamuflerende.

Derfor er det bittert å tenke på at resultatet på sett og vis har gitt det man ønsket – nemlig balanse i regnskapene, men til en pris som få eller ingen av oss har sett eller vil skal fortsette. I løpet av ti år snakker vi om 20 mill i tapt likviditet. Dette er en realitet vi alle må ta inn over oss.

Mange kommunepolitikere i Hamarøy, og andre steder, har strevd med å forstå hva ordet premieavvik betyr. Jeg er selv en av de. Det er ingen tvil om at vi nå er i ferd med lære betydningen, men på den vanskelige måten.

Alle medlemmer i Arbeiderpartiet og andre politisk engasjerte sympatisører har nå sjansen til å komme med innspill til program 2013-2017. En kan delta direkte i NETTDEBATTEN og/eller gi innspill gjennom kommunepartiet sitt.

Fristene er:

Nettdebatten 2012

På www.dittforslag.no kan alle som ønsker det komme med konkrete forslag eller innspill.
23. januar-21. februar . Tema: Velferd
21. februar-21. mars. Tema: Kunnskap
21. mars-25. april. Tema: Tillit og samhold

Andre frister til innspill i 2012

15. juni: Innspill til programkomiteen.
Frem til 15. juni vil det være mulig for både partiorganisasjonen og andre interesserte å komme med innspill til programkomiteen.

15. september: Innspill fra Fremtidsverksted 2029.
For partiorganisasjonen er det laget et opplegg med Fremtidsverksted 2029, som et verktøy for å komme med innspill til partiprogrammet. Her er det skolert mer enn 60 tillitsvalgte fra hele landet som kan bidra i denne prosessen. Dette egner seg også godt for nye medlemmer. Det vil bli orientert om dette i forbindelse med representantskapet (Nordland Arbeiderparti) i februar.

1. november: Høring om; Kunnskap, Velferd og Tillit og samhold.
Tre grupper skal hver for seg levere innspill til programkomiteen høsten 2012. Disse gruppene er; Kunnskapssamfunnet, ledet av Trond Giske. Velferdssamfunnet; ledet av Hadia Tajik. Samhold og tillit, ledet av Jonas Gahr-Støre. Gruppene vil gjennom samråd og debatter med aktuelle miljøer utforme forslag til programkomiteen på de respektive områdene. Forslagene vil bli sendt partiorganisasjonen på høring 15. september, med svarfrist 1. november.

Frister i 2013

1. mars Programforslaget sendes ut.

5. april Frist for å fremme endrings- og tilleggsforslag til partiprogrammet.

Innspill, og svar på høringer, til programkomiteen kan sendes program2013@arbeiderpartiet.no eller per post til Arbeiderpartiet v/Maria Hevzy, Pb 8743, 0028 Oslo.

Innspill til programkomiteen fra Fremtidsverksted 2029 kan sendes 2029@arbeiderpartiet.no

Er plassert i “løypa” mot en sentral attraksjon i fylket vårt :-)!

En flott prestasjon for to mennesker som ville noe! Lisbeth og Einar Skogvoll på Inndyr har vist at det nytter. Det har helt sikkert kostet både mye slit og stå-på-vilje gjennom mange år. Nå får de lønn for strevet: Deres bedrift Byggtorget Bo-Teknikk er tildelt den prestisjefylte utmerkelsen “Gasellebedrift” for 2011 – som den eneste i regionen Gildeskål, Meløy og Rødøy. Fantastisk flott! Gratulerer, begge to!

Faksimile fra oppslag fra sidene 12 og 13 i Avisa Nordland 2. februar 2012.

Litt mer om saken fra AN 0202

Faktaboks om Gaselleprisen. Dobbeltklikk gjerne for å få teksten mer leselig!

Tirsdag denne uka ble den lenge varslede konseptvalgsutredningen for fremtidig E6-trase gjennom Nord-Salten lagt fram. Budskapet etterlater ingen tvil. E6 skal følge dagens løp fra Mørsvikbotn i sør til Ballangen i nord. Prislappen for de enorme utbedringene er beregnet til 4,5 mrd. Det blir tunnel i stedet for fjellovergang ved Kråkmofjellet og tunnel gjennom Ulvsvågskaret. Flaskehalser som Merrforrbakken og Nordkilsvingen elimineres for godt. Også under Skjellesvikskaret blir det tunnel, mens veien gjennom Ballangsmarka legges om.

For alle veifarende er dette fantastiske nyheter!
At ferga inntil videre vil bestå er absolutt til å leve med. Som statsråd Kleppa sa: “Det er mange i Norges land som lever godt med ferge.” Samtidig pekes det på mulighetene for innkorting, sågar bru i stedet for ferge, like sør for fergestrekningen Bognes-Skarberget.

De alternative kryssningene lenger inn i fjorden parkeres en etter en. I hovedsak handler det om kostnader, enorme kostnader. 11,7 mrd i stedet for 4,5 ville satt en effektiv stopp for mange andre veiprosjekter i landsdelen.

Like viktig som trasevalget er bekreftelsen av kryssningspunktet mellom E6 og E10. Også her skal de gamle strukturene gjelde. Det finnes ingen alternativer til fergesambandet Bognes-Lødingen. Det kan neppe være tvil om at dette faktumet har bidratt sterkt til å befeste trasevalget.

Uansett, dette er gode nyheter for Hamarøy!