De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

Israel-møte på Tusenhjemmet i Bodø (2. etasje) tirsdag 7. februar kl. 19.00. Odd Myrland fra MIFF (Med Israel for fred) holder foredraget “Jødehat i de beste kretser”.

Lofast ga Lofoten fergefri veiforbindelse nordover. Sørover er vi fremdeles avhengig av ferger. Å kjøre om Narvik blir en for lang omvei og er derfor en uaktuell løsning.

For store deler av næringslivet i Lofoten har Lofast betydd mye, men det har også vist seg at planene om å legge ned fergesambandet Svolvær-Skutvik har ført til betydelige protester. Det har kommet krav både fra næringsliv og privatpersoner i Vågan og Nord-Salten om å opprettholde fergeforbindelsen.

Hovednæringene på Skrova er fiskeri, havbruk og turisme. Hver uke sendes det store mengder fisk med trailere, og den raskeste veien fra øya og sørover er fergesambandet til Skutvik. Økt satsing på turisme krever også at fylket stiller opp med transportmuligheter for turister som kommer sørfra eller fra Sverige via Narvik. Mange ønsker å legge en båttur og et besøk i Lofoten inn i reiseruta, og med god markedsføring kan det bety mye for reiselivsbedrifter som vil satse på Skrova. Det er viktig at Skrova-samfunnet blir tatt på alvor og at det jobbes politisk med stedsutvikling og ikke nedbygging. Øya har arbeidsplasser, skole, butikk, restaurant, overnattingstilbud og full barnehagedekning og bør absolutt være berettiget drahjelp til å finne nye veier å gå for å være et interessant sted for bosetting.

Lofoten er en av hovedmotorene for reiselivet i Nordland, og turen med ferge fra Skutvik til Skrova og Svolvær blir regnet som en turistattraksjon vi bør satse videre på. Turistnæringen i Nord-Salten og Vågan må kunne stole på forutsigbarheten når det gjelder samferdsel mellom regionene hvis de skal våge å satse og kunne lykkes med arbeidet. For turistavhengige bedrifter på Skrova og i Hamarøy er det en katastrofe om fylket ikke er villig til å opprettholde fergeforbindelsen og øke anløpsfrekvensen.

Mona Hamnes,
Nordland KrFs gruppeleder i fylkestinget

Nordland, Troms og Finnmark Arbeiderparti arrangerer felles styresamling fredag 3.- søndag 5. februar 2012 i Tromsø. Temaene som står sentralt er forsvarets framtid i nord, fiskeri/havbruk og samferdsel/Nasjonal Transportplan, sier leder Bjørnar Skjæran i Nordland Arbeiderparti.

Program fredag
Separate styremøter.

Program lørdag
KL 0900 Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen innleder om fiskeri/havbruk.
KL 1055 Politisk rådgiver Odd Steinar Viseth innleder om Nasjonal Transportplan.
KL 1330 Statssekretær Roger Ingebrigtsen innleder om forsvarsmeldingen.

Program søndag
KL 0900 Redaksjonskomiteen legger fram forslag til felles uttalelser fra fylkespartiene i Nord-Norge.
KL 1000 Separate styremøter.

I nyhetssak i går og i lederartikkel idag fokuserer Avisa Nordland på den økonomiske situasjonen i Hamarøy. Bl.a. hevdes det at kommunen har brukt opp fjorårets ekstraordinære utbytte fra Nord-Salten Kraft AS. Utbyttet var på 13 mill.

Det er ikke riktig at utbyttet er brukt opp. Det er heller ikke riktig at det omtalte utbyttet ble avsatt på kommunens næringsfond, derimot på et investeringsfond. Det er viktig å presisere at et investeringsfond og et næringsfond i denne sammenhengen er to forskjellige ting. Kommunens næringsfond som er tildelt kommunen gjennom konsesjon i forbindelse med kraftutbygging, er selvsagt ikke berørt. På kommunens næringsfond er det pr idag avsatt vel 10 mill.

Sakens kjerne er at kommunen, stilt overfor store likviditetsutfordringer, har lånt av egne midler i stedet for å ta opp dyre kassakredittlån. Lånte midler, også fra egne kapitalkontoer, må naturligvis betales tilbake. Denne erkjennelsen er en av flere direkte foranledninger til at rådmannen i sitt budsjettforslag i fjor høst foreslo store og tildels “drastiske” nedskjæringer i kommunens driftsnivå.

En viktig grunn til at vi er kommet dit vi er nå, ligger i den regnskapsmessige føringen av såkalt premieavvik i forbindelse med de årlige pensjonsinnbetalingene. Det var Bondevik 2-regjeringen som innførte premieavviksordningen i 2002, som en håndsrekning til norske kommuner som slet med negative regnskapsresultat.

Gjennom en statlig initiert “kreativ” bokføring fikk norske kommuner anledning til å regnskapsføre lavere kostnader enn det man faktisk innbetaler. Differansen, eller det såkalte positive premieavviket, som da oppstår, blir så regnskapsført som en fordring. Det mange politikere, meg selv inkludert, ikke har tatt tilstrekkelig inn over seg, er at også denne typen fordringer må gjøres opp. En annen ting, som vi heller ikke har hatt tilstrekkelig fokus på, er at de reelle premieinnbetalingene kontinuerlig har tappet kommunens likviditet og slik forverret situasjonen år for år. Mitt poeng er at dette har kunnet skje fordi premieavviksføringen har virket kamuflerende.

Derfor er det bittert å tenke på at resultatet på sett og vis har gitt det man ønsket – nemlig balanse i regnskapene, men til en pris som få eller ingen av oss har sett eller vil skal fortsette. I løpet av ti år snakker vi om 20 mill i tapt likviditet. Dette er en realitet vi alle må ta inn over oss.

Mange kommunepolitikere i Hamarøy, og andre steder, har strevd med å forstå hva ordet premieavvik betyr. Jeg er selv en av de. Det er ingen tvil om at vi nå er i ferd med lære betydningen, men på den vanskelige måten.

Alle medlemmer i Arbeiderpartiet og andre politisk engasjerte sympatisører har nå sjansen til å komme med innspill til program 2013-2017. En kan delta direkte i NETTDEBATTEN og/eller gi innspill gjennom kommunepartiet sitt.

Fristene er:

Nettdebatten 2012

På www.dittforslag.no kan alle som ønsker det komme med konkrete forslag eller innspill.
23. januar-21. februar . Tema: Velferd
21. februar-21. mars. Tema: Kunnskap
21. mars-25. april. Tema: Tillit og samhold

Andre frister til innspill i 2012

15. juni: Innspill til programkomiteen.
Frem til 15. juni vil det være mulig for både partiorganisasjonen og andre interesserte å komme med innspill til programkomiteen.

15. september: Innspill fra Fremtidsverksted 2029.
For partiorganisasjonen er det laget et opplegg med Fremtidsverksted 2029, som et verktøy for å komme med innspill til partiprogrammet. Her er det skolert mer enn 60 tillitsvalgte fra hele landet som kan bidra i denne prosessen. Dette egner seg også godt for nye medlemmer. Det vil bli orientert om dette i forbindelse med representantskapet (Nordland Arbeiderparti) i februar.

1. november: Høring om; Kunnskap, Velferd og Tillit og samhold.
Tre grupper skal hver for seg levere innspill til programkomiteen høsten 2012. Disse gruppene er; Kunnskapssamfunnet, ledet av Trond Giske. Velferdssamfunnet; ledet av Hadia Tajik. Samhold og tillit, ledet av Jonas Gahr-Støre. Gruppene vil gjennom samråd og debatter med aktuelle miljøer utforme forslag til programkomiteen på de respektive områdene. Forslagene vil bli sendt partiorganisasjonen på høring 15. september, med svarfrist 1. november.

Frister i 2013

1. mars Programforslaget sendes ut.

5. april Frist for å fremme endrings- og tilleggsforslag til partiprogrammet.

Innspill, og svar på høringer, til programkomiteen kan sendes program2013@arbeiderpartiet.no eller per post til Arbeiderpartiet v/Maria Hevzy, Pb 8743, 0028 Oslo.

Innspill til programkomiteen fra Fremtidsverksted 2029 kan sendes 2029@arbeiderpartiet.no

Er plassert i “løypa” mot en sentral attraksjon i fylket vårt :-)!

En flott prestasjon for to mennesker som ville noe! Lisbeth og Einar Skogvoll på Inndyr har vist at det nytter. Det har helt sikkert kostet både mye slit og stå-på-vilje gjennom mange år. Nå får de lønn for strevet: Deres bedrift Byggtorget Bo-Teknikk er tildelt den prestisjefylte utmerkelsen “Gasellebedrift” for 2011 – som den eneste i regionen Gildeskål, Meløy og Rødøy. Fantastisk flott! Gratulerer, begge to!

Faksimile fra oppslag fra sidene 12 og 13 i Avisa Nordland 2. februar 2012.

Litt mer om saken fra AN 0202

Faktaboks om Gaselleprisen. Dobbeltklikk gjerne for å få teksten mer leselig!

Tirsdag denne uka ble den lenge varslede konseptvalgsutredningen for fremtidig E6-trase gjennom Nord-Salten lagt fram. Budskapet etterlater ingen tvil. E6 skal følge dagens løp fra Mørsvikbotn i sør til Ballangen i nord. Prislappen for de enorme utbedringene er beregnet til 4,5 mrd. Det blir tunnel i stedet for fjellovergang ved Kråkmofjellet og tunnel gjennom Ulvsvågskaret. Flaskehalser som Merrforrbakken og Nordkilsvingen elimineres for godt. Også under Skjellesvikskaret blir det tunnel, mens veien gjennom Ballangsmarka legges om.

For alle veifarende er dette fantastiske nyheter!
At ferga inntil videre vil bestå er absolutt til å leve med. Som statsråd Kleppa sa: “Det er mange i Norges land som lever godt med ferge.” Samtidig pekes det på mulighetene for innkorting, sågar bru i stedet for ferge, like sør for fergestrekningen Bognes-Skarberget.

De alternative kryssningene lenger inn i fjorden parkeres en etter en. I hovedsak handler det om kostnader, enorme kostnader. 11,7 mrd i stedet for 4,5 ville satt en effektiv stopp for mange andre veiprosjekter i landsdelen.

Like viktig som trasevalget er bekreftelsen av kryssningspunktet mellom E6 og E10. Også her skal de gamle strukturene gjelde. Det finnes ingen alternativer til fergesambandet Bognes-Lødingen. Det kan neppe være tvil om at dette faktumet har bidratt sterkt til å befeste trasevalget.

Uansett, dette er gode nyheter for Hamarøy!

Gunnar Bjerke publiserte dette innlegg i debatt.sa og gav meg lov til å publisere dette videre i andre soner. Et innlegg som gir godt grunnlag for det senere uttrykket ArK! Jf

Arbeiderpartiet betalte NRK-reporter

Fra Arbeiderbevegelsens årbok for 2008: Henrik G. Bastiansen røper en kobling mellom Einar Gerhardsens parti og NRK-ansatt Per Øivind Heradstveit som ikke tidligere har vært kjent for offentlighteten.

Arbeiderpartiet med sine mange skjeletter i skapet slutter å overraske, en engasjert programleder brøt nøytraliserisingsprinsippet og bistod AP med medietrening og utførelse.

Hvordan er situasjonen i dag? Var sist valgkampparodi med Jens mot Jensen arrangert av AP? Har AP fortsatt eierskap i TV2?

Mens han gjorde suksess og var kjent som fjernsynets revolverjournalist, mottok NRK-reporter Per Øivind Heradstveit betaling fra Arbeiderpartiet for å hjelpe partiet å vinne valget.

Det avslører artikkelforfatter Henrik G. Bastiansen i Arbeiderbevegelsens årbok for 2008.

De fleste norske medier har de siste dagene hengt seg opp historiker Hans Olav Lahlums artikkel i årboken som avslørte at Gro Harlem Brundtland mente det var dumt av Thorbjørn Jagland å gå inn for sin 36,9-strategi.

Flere avsløringer

Men det ligger flere oppsiktvekkende avsløringer i årboken. Blant annet finnes det en artikkel skrevet av Henrik G. Bastiansen som røper en kobling mellom Einar Gerhardsens parti og NRK-ansatt Per Øivind Heradstveit som ikke har vært kjent for offentligheten før.

I kapitlet ”Vil man nå målene, må man også ville midlene” – om Einar Gerhardsen og fjernsynet i perioden 1960-87 avslører Bastiansen at fjernsynets beryktede revolverjournalist i hemmelighet var villig til å påta seg et honorert oppdrag for Arbeiderpartiet for at Einar Gerhardsen skulle vinne valget.

I artikkelen kan man lese om Arbeiderpartiets hemmelige TV-strategi i 1965 som startet blant annet med at partimedarbeider Per Bratland skrev et brev 9.april 1965 til Heradstveit privat der han spurte om den kjente reporteren kunne bistå med å trimme de som skulle delta i valgprogrammene.

Han ble spurt om han blant annet kunne oversette en engelsk guide i 12 punkter for TV-opptreden, og om han kunne bearbeide politikere før NRKs valgsendinger begynte og lovte journalisten et honorar hvis han påtok seg oppdraget.

Brøt nøytralitet

Svarbrevet fra Heradsveit er også gjengitt i årboken. Her svarer han positivt og skriver blant annet ”Jeg håper inderlig at DNA kan føre en perfekt valgkamp, og jeg skulle være glad om jeg kunne bidra til dette. Dette valget må vi vinne!”.

Brevet med Per Øivind Heradstveit signatur var skrevet på NRKs offisielle brevpapir med NRKS logo. Selv om dette brøt med den grunnleggende forpliktelse til partipolitisk nøytralitet som allmennheten krevde av NRK i kraft av institusjonens enestående privilegium som statlig kringkastingsmonopol den gangen, syntes Heradstveit ifølge artikkelforfatteren Bastiansen at dette var uproblematisk.

Senere ble AP-politikere etter tur invitert til TV-opplæring ved Arbeiderpartiets hovedkontor i Folketeaterbygningen. Opplæringen startet klokken 09.00 onsdag 11.august 1965 og en uke framover – til 18.august – da fjernsynets valgsendinger skulle starte for fullt.

Anders Buraas stilte som teknisk ansvarlig og rådgiver for deltakerne. De fleste som skulle delta i TV-debatter var med på dette kurset.

Det finnes ifølge Bastiansen ingen dokumentasjon på at Einar Gerhardsen selv deltok på dette TV-kurset denne augustdagen i 1965, men han sier det er lite sannsynlig at han ikke deltok. TV-sendingen ble ansett som svært viktig for arbeiderpartistrategene. En effektiv fremferd inspirert av Labour og den erfarne TV-reporteren Heradstveit var et viktig våpen i Aps valgkamp.

Ukjent for Kolberg

Martin Kolberg sier i en kommentar at han er helt ukjent med saken og aldri hørt noe om den. Han sier også at det ham bekjent ikke finnes noen parallelle eksempler i de senere tiårene.
Fakta:
Arbeiderbevegelsens årbok:
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) er et dokumentasjonssenter hvor du kan finne aktuell og historisk informasjon om norsk og internasjonal arbeiderbevegelse og den politiske venstresiden. Arkivet har siden 1987 gitt ut årboka Arbeiderhistorie. Arbeiderhistorie er en rikt illustrert årbok som presenterer artikler og dokumentasjon om arbeiderbevegelsens og arbeiderklassens historie. Arbeidsmiljø, Arbeiderbevegelsen og Europa, Velferdsstaten, 1890-åra og Landsorganisasjonen 100 år er eksempler på temaer som er tatt opp i årboka.
Henrik G. Bastiansen:
Henrik G. Bastiansen som har skrevet kapiteltet om fjernsynet og Einar Gerhardsen i perioden 1960-1987 har over femten års erfaring med mediehistorisk forskning. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Oslo i 2006. Bastiansen har tidligere publisert flere historiske studier av NRK og er medredaktør av Fra Eidsvoll til Marienlyst, Studier i norske mediers historie fra Grunnloven til TV-alderen (2001).

Kvinnerollen i historien – fra Rousseau til Hitler, er temaet for Astri Riddervolds kåseri på Bodø bibliotek torsdag i denne uke.

Astri Riddervold er en av landets absolutt ledende fagfolk på norske mattradisjoner og matkultur. Hennes magistergradsavhandling i etnologi utkom første gang i 1993 i boka Konservering av mat. Hun har i en årrekke drevet forskning, studier, kurser og foredrag om våre matkonserveringstradisjoner. Riddervold er både historiker, kjemiker og etnolog, og med sin uvanlige fagbakgrunn ser hun nye sammenhenger i historiens labyrinter. I arbeid og foredrag synliggjør hun kvinnens sentrale rolle gjennom tusen års norsk historie. I dette kåseriet går hun videre og trekker linjene til den europeiske kvinnehistorien.

Astri Riddervold ble, som den aller første, i 1995 tildelt Ingrid Espelid Hovigs pris for formidling av matkultur. For nøyaktig tre måneder siden ble Riddervold (født 1925) tildelt Norsk Kulturarvs ærespris for 2011 for arbeid med formidling av matkulturen gjennom mange år. Norsk Kulturarv vil også at immaterielle kulturminner skal bevares gjennom bruk, på lik linje med faste kulturminner, bygninger og gjenstander. Norsk mattradisjon er et svært viktig kulturminne og en del av vår nasjonale kulturarv.

I 1996 ga hun ut den fantastiske, nordnorske historieboka – Innenfor fellesskapet : dagliglivet på gården i indre Salten i gammel tid – hvor hun dokumenterte at kvinnene var navet i familien og gårdens liv. Materialet til boka samlet hun inn i Skjerstad, hvor hun bodde i ei årrekke. Sist hun besøkte DIS-Salten Slektshistorielag – i februar 2010 – kom det over 70 tilhørere. Foredraget starter som vanlig kl 19.30.

Arrangementet er felles for DIS-Salten Slektshistorielag OG HIFO-Bodø.
- Den norske historiske forening – HIFO er en organisasjon for norske historikere, og arbeider for norsk historieforskning og historiefagets plass i samfunnet. HIFO har vel 900 medlemmer i Norge.
- DIS-Norge er landets største forening for slektsforskere, med over 9.000 medlemmer. Foreningens formål er å skape et landsomfattende forum for lokal-, slekts- og personhistorie hvor databehandling brukes som hjelpemiddel. 606 personer av disse er i dag tilsluttet DIS-Salten Slektshistorielag.

Bodø bibliotek torsdag 2. februar kl 19.30. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner og historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.

Vikarer skal ha like godt lønns og arbeidsvilkår som ansatte i bedriften de leies inn til. Slike regler har ikke Norge i dag. Gjennomfører vi forslagene i vikarbyrådirektivet kan ikke lenger vikarbyråer konkurrere gjennom lavere lønn. Jeg vil kalle det en seier for det norske arbeidslivet! For hvorfor skal vikarer ha lavere lønn enn fast ansatte når de gjør samme jobben?

Vikarer er en del av det norske arbeidsmarkedet. Gjennom endringene som er foreslått i vikarbyrådirektivet sikres likebehandling mellom innleide fra vikarbyrå og ordinært ansatte. Tiltakene det er aktuelt å gjennomføre i Norge er lovfestet solidaransvar, opplysningsplikt overfor vikarbyråer og arbeidstakere mht lønns- og arbeidsvilkår, innsynsrett for tillitsvalgte og drøftingsplikt ved innleie. I tillegg kommer kollektiv søksmålsrett, gebyrmyndighet til Arbeidstilsynet og økte strafferammer for brudd på Arbeidsmiljøloven. Når ble slike tiltak en trussel mot norsk arbeidsliv?

I følge Statistisk Sentralbyrå var det 64 616 utlendinger som utførte korttidsoppdrag i Norge 4. kvartal 2010. De fleste av dem er innleide arbeidstakere eller arbeidstakere som utfører ulike former for underentrepriseoppdrag i Norge. I tillegg kommer alle dem som er bosatt i Norge og som er vikarer i ordets rette forstand. Gjentatte, vel dokumenterte brudd på arbeidsmiljøloven, underbetaling og dårlige bo- og arbeidsvilkår, bidrar til å sette sitt stempel på det vi i vid forstand kan kalle vikar- og bemanningsbransjen. Tallene er usikre, men dette kan dreie seg om så mye som 100 000 arbeidstakere. Så skal det i anstendighetens navn sies at det finnes seriøse utleiefirma med fast ansatte og organiserte arbeidstakere. Men dessverre opplever disse bedriftene i økende grad at de mister oppdrag til de useriøse aktørene.

Det er én viktig grunn til bemanningsbransjens framvekst i Norge, nemlig at det er ytterst lønnsomt å leie inn underbetalt, uorganisert utenlandsk arbeidskraft til virksomhet i Norge. Det blir ikke like lønnsomt den dagen vikarbyrådirektivet blir norsk rett.

LO har i dag kommet med sin uttalelse og er tilsynelatende mer skeptisk enn før. Slik jeg leser pressemeldingen åpner de for å innføre vikarbyrådirektivet dersom garantier for at någjeldende bestemmelser og de foreslåtte tiltak kan videreføres uhindret av EØS-reglene . Det bør være uproblematisk i og med at direktivet er et minimumsdirektiv.

kjmpe artig og se hvor artig man kan ha det i friminuttene på IKT :)

Da var vi “klare” for en prøve i linux. vi har jobbet kjempemye med linux i det siste og vi har satt opp egene linux servere og gjort mange arbeidsoppgaver innenfor disse og nå kommer “dommedagen”.
Jeg vil si meg godt forberedt til prøven og rett og slett gleder meg til å rundhjule oppgavene men min inteligens.

I morgen blir det utplassering på ungdomsskola på tverlandet :)

Den gule bygningen fra Nykvåg har vært rorbu i uminnelige tider. Vest for denne bygning eller (de hang faktisk sammen) var også en rorbu, og om ingen andre kan korrigere meg men supplerende opplysninger tror jeg at originalbygningen ble oppført av min tippoldefar som kom fra Hardanger opprinnelig, det står Granvind i bøker, men det var et prestegjeld og var stort, DESSUTEN hadde han flyttet fra hans opprinnelige fødeplass som var gården SÆ i Simadalen som igjenn ligger noen Km innenfor Eifjord.
Simadalen er IKKE til å kjenne igjenn i dag da det var en naturkatastrofe der for mange år siden som utslettet ALLE gårder og tufter fra nedre del av dalen. En isbre kalvet og sendte millioner av kubikk med vann nedover fjellsiden som igjenn skyllet ALT på havet.
Min “stamfar” var egentlig gjeter og brefører, men ble jekteskipper og havnet etter hvert i Bø, først til Føre og senere til Nykvåg.
Han drev fiskehandel og butikk og fikk bygd disse buer eller en som lå vis à vi som vi kalte Pedersenbrygga….
Rorbua var i min barndom flittig benyttet til bolig for nygifte og nyetablerte par i påvente av å få seg en tomt og bygge seg hus i TILLEGG til at den var brukt som rorbu for flere mannskaper.
Når kokka var utenfra plassen bodde hun på det rommet som var BAK svartkomfyren og de utenfra på loftet, mens gårdens mannskap selvfølgelig bodde hjemme.
I nabobygget var det også en annen etg som på folkemunnet kaltes Salen og som mange av nyetablerte i Nykvåg har vært innom i kortere eller lengre perioder.
første etasje har OGSÅ vært bebodd av bla. innflyttere, sist jeg kjenner til var fam Kåre Kristoffersen fra Føre eller Vinje, de er ikke i fam med Kristoffersen-fam i Nykvåg, men etterkommerne hans bor i Nykvåg den dag i dag.