Familiesøndag på Norsk Luftfartsmuseum 14. marsGjøgleri og minidrager Savner du våren? Kom til Norsk Luftfartsmuseum og møt de vårstemte gategjøglerne Ernst & Bob. De har forlatt Europas kalde gater og skal lokke frem smil og latter her på museet. Forestilling: kl. 12.00 13.00 og 14.00 Drageverksted: kl. 11.00 – 16.00
Norsk Luftfartsmuseum
Velkommen til små og store! Åpningstider: Mandag-fredag: 10-16, lørdag-søndag: 11-17
Velkommen til Narvik
I dag er studieretning bygg med sine over 200 studenter den største studieretningen ved høgskolen. Studiet er også det eneste byggtilbudet på bachelor- og masternivå i landsdelen. I år er det 40 år siden studiet startet i Narvik. Gjennom alle disse årene er det blitt utdannet mer enn 1000 byggingeniører. De fleste av disse er blitt i landsdelen. Kjenner du noen aktuelle poder som står for valg av yrke så er også de velkommen til å bli bygg- og anleggsingeniør ved Høgskolen i Narvik. BA-bransjen trenger dem.
Bli med på "Natt på museet" onsdag 3. mars kl. 19.00“Natt på museet” Tør du oppleve museet i fullstendig mørke? Kom etter stengetid!!! For første gang arrangerer vi ”Natt på museet”. Da er det nemlig mørkt her og museet lever sitt eget liv… Ta med tykke lester og lommelykt. Aldersgrense 11 år. Café Gidsken serverer varm suppe, kr 40, barn gratis. Norsk Luftfartsmuseum
Inngang voksne kr 95,- / barn kr 50,-.
Velkommen! Bodø kommune og Kvalvikas betydning for Bodø by i nyere tid.Historisk har Kvalvikodden tidligere vært brukt til utvinning av stein i meget stor målestokk gjennom flere ti-år.
Rett å slett av kun menneskelige hensyn! Opp av skyttergravene?Opp av skyttergravene? Dette var overskrifta på leiaren i AN torsdag. Og utgangspunktet var utdanningsnivået i Nordland og det framtidige ”universitetet” i Bodø. Her får Narvik og Nesna så øyra flagrar og blir skulda for å gå i skyttergravene. Men du tar feil, hr. Redaktør, det er Bodø som er i skyttergravene, med skylappar, der dei har vore så lenge eg kan hugse. Og det er i allefall eit halvt århundre. Det er ikkje Narvik og Nordfylket som har vore nei-staden framfor nokon, det er Bodø! Her har ein i alle år sagt nei til det meste som ikkje direkte har gagna denne kaia i havgapet (orsak uttrykket). Ta ein titt på det glimrande lesarinnlegget til sjefen for Futurum 24/2 (jada, hr. Redaktør, eg veit Futurum ligg i Narvik, og at ein i Bodø derfor ikkje skal ta han alvorleg) der han dokumenterer ein god del av årsakene til at Bodø blir uglesett i Nordfylket. Lat meg berre peike på eit par tilleggsmoment han har gløymt: Nei til vidareføring av Nordlandsbanen frå Fauske (rett nok er det synet delvis endra fordi ein føler seg sikker på at ei vidareføring i dag uansett er eit luftslott), Nei til Nordkalottvegen over Bjørnfjell, Nei til Lofast osv. I leiarartikkelen peikar du på at tidlegare rektor ved HiN, Edel Storelvmo har endra syn på utdanning i Nordland: ” Storelvmo har tatt steget opp av skyttergraven, sett dagens realiteter i øynene” Riktig, Storelvmo har skifta hatt, ho har tatt avseg HiN-hatten og tredd den nordlandske NHO-hatten godt nedover både auge og øyre. Det er jo jobben hennes. At ho dermed etter mi meining blir halvt blind, er ei anna sak. Så viser du til vår anonyme stortingsrepresentant, Anna Ljunggren som i følgje deg “ser verdien av SAMARBEID mellom utdanningsinstitusjonene i Nordland og NORD-NORGE!.” (uthevingane gjort av meg) Nettopp hr. redaktør! SAMARBEID i NORD_NORGE! Og det er det Høgskolen i Narvik har vore med på i mange år (i motsetnad til det snart såkalla universitetet i Bodø). Og ikkje berre i Nord-Noreg, men eit samarbeid på Nordkalotten! Det er slikt samarbeid Bodøfikserte Nordland “fylke” aldri har skjøna. Heller ikkje at fylkesgrensa er ei tvangstørye for Nord-Noreg som landsdel. Det er nemleg ikkje slik (sjølv om du trur det) at det som er godt for Bodø, er godt for heile landsdelen. Ofte snarare tvert om! Thor Johnsen BussDagen i dag begynnte slik tirsdager har som vane å begynne på denne tiden av året: kalde, ekstremt kalde. Jeg var på vei til buss-stoppet for å komme meg til høgskolen, med rute 12. Jeg har siden jeg var liten lært at det var vanlig folkeskikk å komme fem minutter før, og håpet før jeg kom til Bodø at dette enda ble praktisert i arbeidslivet. Der tok jeg feil. Bussen skulle gå fra byen halv ni, men hadde tydeligvis klart å kjøre seg vill før han kom til fengslet, eller rett og slett forsvunnet i løse luften. Det var 16 minusgrader denne dagen, og bussen var så forsinket, at etter førti minutter, dro alle som ventet på ,og som var avhengige av denne bussen, hjem. Jeg kjente de frosne lårene mine tine av raseri grunnet den * bussen. Jeg bestemte meg for å ringe selskapet og kreve en forklaring, samt en beklagelse. Jeg ringte, fikk først en telefonsvarer og kom så i kontakt med en hyggelig og imøtekommende person. Jeg forklarte problemet, og etter at jeg hadde avvist en forklaring på stor trafikk, satte hun meg over til traffikkavdelingen. Jeg følte irritasjonen i kroppen min stige, at alt jeg klarte å prestere var å slenge på røret. Bussen kom foresten aldri ikke. De nye busskortene hjelper for deg som tar mye buss, og bor langt, langt unna. Du kan betale x – penger i måneden, og få reise så mye du vil med buss. Hva med resten? de som tar buss tre-fire ganger i uka tur/retur, og skal fra mørkved til sentrum? Du betaler 45-50 kr hver dag du må ta buss tur/retur, som igjen vil si 500-600 i måneden. Før kunne studenter få reise billig, og man kunne tjene på kollektivtransport. Slik bør det være, men slik er det ikke. Personlig merker jeg endringer i prisen fra måned til måned. For bare et par måneder siden reklamerte busselskapet for 10 kr turen, hvis man benyttet busskort. Studenter og unge kunne ta buss, og styrke bruken av kollektivtransport. Idag vurderer jeg nå å skaffe meg bil, enkelt og greit for å spare penger. Jeg synes det er viktig at vi gjør det vi kan for miljøet, selv om man kan møte motgang. Etter dyre priser fra SB Nordlandsbuss, og stadig flere og lengre forsinkelser, ser jeg ikke bort fra at jeg avstår fra å fylle på busskortet neste gang. "Mitt liv som modellflyger" ved Per Hoff onsdag 24. februar kl. 19
Per Hoff har vært aktiv modellflyger siden 23. januar 1933 da han fløy sin første flymodell. Han har fra første dag ført dagbok og logg for hver eneste flytur. Per Hoff har lagt ned en fenomenal innsats opp gjennom årene og bidratt på alle tenkelige fronter – både innenlands og utenlands, for å fremme modellflyging. Etter foredraget går vi ned i utstillingen, og åpner vår nye del med gamle modellfly. Norsk Luftfartsmuseum
TEMAKVELD – Inngang kr 75,- Velkommen! Utdanning og kompetanse i Nordland -uttalelse fra Bodø APNordland fylke et område med et av landets laveste utdannelsesnivå og ligger langt under landsgjennomsnittet når det gjelder forskning. Etableringen av Universitetet i Nordland vil være med på å bedre denne situasjonen. De regionale skjevhetene på forsknings- og utdanningsområdet må rettes opp. Kunnskap og utdanning er vesentlige forutsetninger for samfunnets verdiskaping. For Nordland fylke er realitetene at det finnes et stort og variert næringsliv med store utviklingsmuligheter, og et like stort potensial for nye næringsgrener. Samtidig henger fylket klart etter når det gjelder utdanningsnivå og behovet for kompetansearbeidsplasser er følbart. Nord-Norge som helhet er ikke tjent med at forskning, kunnskap og kompetanseoppbygging kun skjer på ett sted, i ett kunnskapssenter – eller nav, i dette tilfelle i Tromsø, mens resten av landsdelen tildeles vertskapsoppgaver for lavere grads utdanninger. Det trenges nye grep som sikrer en positiv omdreining for kunnskapsutviklingen i Nordland, og som derigjennom kan utvikle mulighetsrommet til regionen. Det må være gode grep som ivaretar den fremtidige utviklingen av hele landsdelen. Det må etableres gode samarbeidskonstellasjoner fremfor usynliggjøring, og felles faglig bygging fremfor territorialkamp. Det forestående Universitetet i Nordland skal gi utdanning og drive forskning i og for Nordland, Nord-Norge og nasjonen. Dette kan bare skje gjennom et godt utviklet samarbeid, både innad i landsdelen, og med andre institusjoner utenfor landsdelens grenser. Den 27. januar la Østensjø-utvalget frem Nordlandsutredningen.
Utvalget peker på attraktive og bredere studietilbud som det viktigste tiltaket for å motvirke både de demografiske utfordringene og de mer generelle utfordringene knyttet til utdanning. Dette gjelder ikke bare de unge utdanningssøkende. Det vil også være viktig å utvikle studietilbud slik at de som er etablert og er lite mobile har muligheten til å utdanne seg i sitt nærmiljø. Utdanningsbehovet er stort i det meste av Nordland. I Rana og på Helgeland er behovet for teknologi- og ingeniørfag stort. I så å si hele fylket trenger man i tillegg fleksibelt tilrettelagte sykepleier-, lærer- og økonomiutdanninger. I årene som kommer er det forventet en økning på ca 30 000 studieplasser i sektoren. Nordland bør – med utgangspunkt i den underdekningen man har hatt på utdanningssiden og den etterspørselen man forventer fremover – ha som realistisk mål å motta 5 % av disse. Det innebærer 1 500 nye studieplasser til Nordland. I tillegg fastslår utvalget at det er behov for styrking av antallet studieplasser utover dette for å bygge en sterkere kompetanseregion. Så stor økning er utenkelig hvis ikke høgskolene i fylket velger å stå samlet, og utnytter hverandres faglig fortrinn og infrastruktur. Et styrket utdanningsmiljø i Nordland vil innebære en styrke for hele landsdelen. Den foreslåtte organiseringen av høgskolene i Nordland kan bli en viktig byggestein for å løse de utdanningsmessige utfordringene Nordland og Nord-Norge står overfor. Det er den faglige kvaliteten og bredden i utdanningstilbudene som må være bærebjelken når man nå tegner fremtidens utdannings- og forskningskart. Den samordningen, og kapasitetsøkningen, som beskrives i Nordlandsutvalgets innstilling, kan legge det nødvendige grunnlaget for at Nordland snart kan sammenligne seg med resten av landet når det gjelder høyere utdanning. Når vi ser de ulike prognosene for så vel utdanningsbehov, utvikling i nærings- og arbeidsliv og forventet verdiskaping så må fokuset være rettet mot Nordlands og landsdelens fremtidige muligheter til å følge resten av landet. Nordland er det fylket i landsdelen som har den største befolkningsmengden, den absolutt største verdiskapingen og det klart tyngste industrielle utviklingsmiljøet. Da må vi sikte minimum mot landsgjennomsnittet hva angår kompetanse. Med utgangspunkt i de utfordringer Nordland som region står overfor, støtter Bodø Arbeiderparti hovedkonklusjonene i Østensjø-utvalgets rapport. Høgskolene i Narvik, Nesna og Bodø må organisere seg på en slik måte at man kan møte de utfordringene Nordland står overfor best mulig. Det vil styrke både Nord-Norge og Nordland. Uttalelse vedtatt på Bodø Arbeiderpartis Årsmøte 20.02.10 Hild Marit Olsen
Høgskolen i Narvik for Nord-Norge
For å overleve må HiN fortsatt ha som hovedmål: å utdanne teknologer på bachelor- og masternivå som næringslivet etterspør. Uten studenter er det ikke liv laga for HiN. For å lykkes må det her legges vekt på profesjons- og næringsrettet utdanning innenfor fagfeltene: bygg og anlegg, maskin, elektroteknikk/sterkstrøm og data/IT. Det er spesielt innenfor disse fagområdene næringslivet har et enormt behov etter teknologer som skal overta og videreutvikle landet etter den store gruppen som nå holder på å forlate sitt yrkesaktive liv og som tidligere var med på å bygge opp det teknologiske Norge.
Utfordringene frem mot 2015 er ikke penger eller gode prosjekter, men å få tak i dyktige medarbeidere (teknologer) som tilfredsstiller de stadig strengere nasjonale- og internasjonale kompetansekrav bl.a. gjennom nye EU’direktiver. Bare innenfor bygg og anlegg vil det på landsnivå være behov for minst 500 bachelor og 400 master pr år som skal være med å forvalte mer en 500 mrd. kr pr år og mer enn 300.000 sysselsatte. I dag er byggstudiet ved HiN det eneste studiet i Nord-Norge innenfor bygg og anlegg på bachelor- og masternivå. Med sine over 200 studenter er bygg den største studieretning ved HiN og har siden 1970 uteksaminert mer enn 1000 byggingeniører. De fleste av disse er blitt i landsdelen. For HiN er det ikke organiseringen som skaper dagens rekrutteringsproblem, men hovedproblemet ligger hos HiN’s underleverandør de videregående skoler som i virkeligheten er blitt et nasjonalt konkursbo. Fyrtårn HiN må være et fyrtårn som sprer kunnskap, både grunn- og ny forskningskunnskap til våre studenter (kommende teknologer) og til næringslivet i nord både i Narvik, gjennom nettundervisning og mulige studiesentre spredt rundt i landsdelen. HiN må ut i landsdelen for også der å tilby ordinær studium på bachelor- og masternivå, samt videreutdanning og EVU. Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten? Tiden er moden til at høyere utdanning i nord river gamle grenser og barrikader og fortsetter den gode prosessen som har skjedd i Tromsø. Vi kan ikke vente på å se hva andre gjør. Jeg er redd for at dersom det siste skjer, så vil vi alle små utarmes og tilslutt styres med ”den gylne pisk”. Når gamle ærverdige og internasjonale anerkjente NTH ikke klarte å stå som en selvstendig institusjon og ble fusjonert med NTNU tror jeg at det bare er et tidsspørsmål til HiN blir tvunget under en eller annen nord-norsk paraply. I nord slutter vi ikke å ”krige” før alle høgskoler og universitet kommer under en felles paraply: Universitetet i Nord-Norge. Inntil da er det nødvendig at vi blir detaljstyrt av formyndere fra sør. Videregående skoler En internasjonal undersøkelse viser at elever ved de Norske videregående skoler gjør det svært dårlig i matematikk. Dette er meget dramatisk for næringslivet og utvikling av Norge. Derfor ligger den største utfordringen i de videregående skoler å motivere elevene til å velge også de ”tunge” fag og ikke bare velge lettveier til studiekompetanse og dermed utdannes til arbeidsledighet. Av de 92.000 som det siste året søkte opptak i høgere utdanning gjennom samordna opptak var det bare ca 5 % som var kvalifisert til og begynne på en teknologiutdanning i Norge. Det kan antas at prosentandelen er noe lavere i nord. Å være elev ved videregående skole er en heildagsjobb, som vårt samfunn koster på våre ungdommer. Skolegangen må ikke gjennomføres, som et venstrehåndsarbeid. Dessverre har mange av elevene en nesten heildagsstilling på si under skolegangen, og er mest opptatt av svært kortsiktige mål. For å få opp studenttallet innenfor teknologi er det her i de videregående skoler at utfordringene ligger. Det må gjøres en innsats for å motivere ungdommene til å velge fagkombinasjoner, slik at de blir kvalifisert til å begynne på en teknologiutdanning. Motivasjon bør skje gjennom å tilby gode læringsopplegg, næringslivet må synliggjøre sitt behov og ungdommene må skjønne at om de ser 20 år frem i tid, så er det nødvendig med en god og sikker fagutdannelse. Ungdommene må bevisstgjøres, om at det er de som har ansvarer for sin og vår felles fremtid under mottoet: ”Kunnskap skal styre rike og land”. Det er her i de videregående skoler, den største utfordringen ligger og ressurser må brukes for å bygge opp kunnskapsnivået i landsdelen og ikke i å bygge opp x-antall universitet. Her har skoleeierne fylkeskommunene og rikspolitikerne et spesielt ansvar som de må ta alvorlig.
ER DET OK. AT LEKSER SKAL AVSKAFFES ?Sv har kommet med et forslag om at hjemmelekser i skolen skal avskaffes. Hva mener folk om det ? Selv synes jeg det er en dårlig ide. På den skole hvor jeg jobber, er alle elever fra 1. til og med 4. klasse 5 timer om dagen i skolen. Uansett, om de er 5 eller 10 år, så har de fått rikelig skole for den dagen, man kan merke det på at konsentrasjonsevnen i siste time er nesten vekk. Derfor er det en befrielse for ungene og komme i Sfo, og bare kunne gjøre det de har lyst til, langt vekk fra lekser og skolebøker. Når de så har hatt noen timer fri fra det, kan de godt klare en liten time med lekser, selvfølgelig med forelderenes deltakelse. Faktum er, at med overfyldte klasser, er det minimalt hvor mye tid det er til hver elev fra en voksen, så foreldrene blir simpelthen nødt til og engasjere seg i deres ungers skolegang. Men med litt planlegging og struktur, kan denne timen bli hyggelig samvær mellom barn og foreldre. Her hvor jeg jobber, har vi en ordning som heter leksecafe, her blir svake elever hjulpet en time med lekser i skolen etter de andre har fått fri. Men det er sikkert ikke særlig hyggelig og skulle være tilbake i skolen, når alle kammeratene går i Sfo,en.
Til kamp mot frp sin samepolitikk
Var torsdags kveld på debatten som ble holdt på Piccadilly pub,
Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven LOV 1987-06-12 nr 56:) faktisk er. Loven ble fattet for og sikre urbefolkningen i Norge fra å dø ut, og lide samme skjebne som urbefolkninger har gjort i andre deler i verden.Stortinget gjorde dermed en viktig jobb, da sameloven ble vedtatt i 1987. Frp prøver som alltid å skåre billige poenger og nå er turen kommet til samene. Det må nå mobiliseres mot frp og politikken de fører. Om de får gjenomslag for sin politikk vil samepolitikken i Norge settes 30 år tilbake i tid. hører man frp sine argumenter mot loven og tro det de sier, er det som å stole blindt på wikipedia. man må ikke glemme at frp har en historie som er full av bilige politiske poenger og usanheter. Om man går inn på lovdata og leser loven, vil man forstå hvor viktig den er. man kan lese lovens formål her Nils Gunnar Gundersen Samisk stjernehimmel og joik på Norsk Luftfartsmuseum tirsdag 2. feb 2010Samiske myter og stjernebilder i stjerneteltet v/Ante Mikkel Gaup og
Fortelleren og musikeren Ante Mikkel Gaup vil gi liv til samiske legender knyttet til stjernebildene gjennom fortellinger og joik.
Café Gidsken er åpen fra kl. 18.30. Norsk Luftfartsmuseum
Entré kr 75,-
Samisk uke 2010
Museet tilbyr også denne forestillingen til skoleklasser i tre dager. Forestillingene er allerede fulltegnet! Samisk uke markeres dessuten i Cafe Gidsken søndag den 7. februar, hvor vi tilbyr middagsbuffet med samisk mat. Annonse | |||||||||||