Gjøgleri og minidrager

Savner du våren? Kom til Norsk Luftfartsmuseum og møt de vårstemte gategjøglerne Ernst & Bob. De har forlatt Europas kalde gater og skal lokke frem smil og latter her på museet.

Forestilling: kl. 12.00 13.00 og 14.00

Drageverksted: kl. 11.00 – 16.00
I vårt drageverksted kan du lage fargerike og flygbare minidrager som er fine å bruke både inne og ute.

Norsk Luftfartsmuseum
Søndag 14. mars 2010 kl. 11.00 – 16.00

Velkommen til små og store!

Åpningstider: Mandag-fredag: 10-16, lørdag-søndag: 11-17
Billettpriser: Barn: 50,- voksen: 95,- familie: 250,- stud/honnør: 70,-
Kulturkortet for ungdom gir rabatt på inngangsbillett.

Høgskolen i Narvik har som hovedmål: å utdanne ingeniører på bachelor- og masternivå som næringslivet etterspør, spesielt for Nord-Norge.

I dag er studieretning bygg med sine over 200 studenter den største studieretningen ved høgskolen. Studiet er også det eneste byggtilbudet på bachelor- og masternivå i landsdelen.

I år er det 40 år siden studiet startet i Narvik. Gjennom alle disse årene er det blitt utdannet mer enn 1000 byggingeniører. De fleste av disse er blitt i landsdelen.

Kjenner du noen aktuelle poder som står for valg av yrke så er også de velkommen til å bli bygg- og anleggsingeniør ved Høgskolen i Narvik. BA-bransjen trenger dem.


Se også:
Viktig bygginformasjon AKKURAT NÅ
Høgskolen i Narvik for Nord-Norge
Norge nesten på jumboplass innenfor realfaglig kompetanse
Vil spre HiN over hele Nord-Norge
Sør-Troms Regionråd støtter Høgskolen i Narvik i fusjonsdebatten
Som løsgjengere blir vi for små
Rekruttering 2010: ET NYTT KRAFTTAK
Destinasjon Narvik

“Natt på museet”

Tør du oppleve museet i fullstendig mørke? Kom etter stengetid!!! For første gang arrangerer vi ”Natt på museet”. Da er det nemlig mørkt her og museet lever sitt eget liv…

Ta med tykke lester og lommelykt. Aldersgrense 11 år.

Café Gidsken serverer varm suppe, kr 40, barn gratis.

Norsk Luftfartsmuseum
Onsdag 3. mars 2010 kl. 19.00 – 21.00

Inngang voksne kr 95,- / barn kr 50,-.
Familieårskort gjelder ikke.

Velkommen!

Historisk har Kvalvikodden tidligere vært brukt til utvinning av stein i meget stor målestokk gjennom flere ti-år.
På 70 og 80 tallet var det en stor og hektisk anleggsaktivitet, noe vi beboerne i området merket på mange måter.
Støv, støy, rystelser fra hyppige og kraftige sprenginger og tungtrafikk utgjorde en stor belastning på sikkerhet, miljø og bo-kvalitet i denne perioden.
Steinmassene som ble tatt ut ble brukt til front/spunting på det som den gang var byens fremtidige næringsområde, Rønvikleira.
Her skulle det satses i stor stil, store lektere fra Tyskland, pumpet opp sand og leire for så å plassere dette på innsiden av denne steinfronten.
Dette anleggsarbeidet pågikk i flere år, og sakte men sikkert oppsto et stort og betydelig næringsareal til bruk og glede for byens næringsliv.
Mange har nok i ettertid stilt spørsmål om kommunens utnyttelse og forvaltning av dette området har vært like god?
Som kjent hadde vi i denne tidsperioden hele regionens avfallsplass i vår umiddelbare nærhet, noe som ennå sikkert mange kan huske. Avfall fra næringsliv, sykehus, slakterier, og andre tvilsomme” delikatesser” fra husholdninger, kasserte bilvrak, bygg og anlegg ble dumpet i skjønn forening.
Uten å beskrive den heslighet og hvilken negativ innvirkning dette hadde på vårt bomiljø, kan jeg kort bare si at ingen er dette forunt å oppleve igjen! Bespisning og kos utendørs i hager og på verandaer kunne man i hvert fall bare glemme i denne tiden.
Denne epoken tok da også omsider slutt etter ca. 40 års drift, da Vikan søppeldeponi overtok ”uhumskhetene”. Kort tid etter avviklingen av søppeltippen på Bratten, kom så ideen om å utnytte Bratten til ny lagringsplass for farlig spesialavfall.
Et firma fra Bodø ønsket i 1990, å flytte deler av sin virksomhet fra bebyggelsen i sentrum da dette ble regnet for å være i for farlig nærheten til byens befolkning i tilfelle brann eller ved andre uhell. Planen ble behandlet politisk og Kvalvik/ Brattenområdet var derfor det helt naturlige stedet plassere et slik lager på…
Velforeningen i Kvalvika i samarbeid med Velforeniner på nordsiden klarte etter betydelig anstrengelser å få hindret en realisering av dette.
Gjennom møter og samarbeid med andre vel-foreninger, bla. Sverre Rasch i Skivika Velforening og Reidun Alise Nyhagen i Skaug Velforening, klarte vi å påvirke den politiske prosessen i vår favør.
Odd A. Lund (etter vårt syn en meget fornuftig politiker) skrinla derfor disse planer med følgende uttalelse etter et noe opphetet folkemøte på Skau Grendehus: “Norges Vassdr. Og El.vesen).
NVE har det siste ordet om hvem som får konsesjonen. Sannsynligvis blir det en ny lokaliseringsrunde om ikke Sildoljefabrikken får konsesjonen som forventet.
Det er neppe en stor hemmelighet adminstrasjonen i Bodø Kommune fremdeles har et ønske om å plassere dette anlegget på Kvalvikodden. Hva er vel mer naturlig, tradisjonen tro? Den som lever får se! Konsesjonen ligger snart klar!
I kommunedelplanen for ytre havn er som kjent Kvalvikodden lansert som et betydelig og fremtidig område for byens næringsutvikling. Ved overtakelsen av denne tomten på Kvalvikodden ble det påkrevd ny adkomst før nyetablering kan skje i området .
Det er i seg selv meget positivt at næringsutviklingen i Bodø er økende og nye områder og infrastruktur bør og skal absolutt legges til rette for dette i kort og langsiktige perspektiver. Vi ser heller ikke bort fra at Bodø Næringsforum m.fl. nå ønsker å få en raskest mulig avklaring på saken, da selve næringstomten regnes for å være svært attraktiv med sin nærhet til sentrum, kai og jernbane.
Imidlertid er planen for ny adkomst klart å betrakte som svært kontroversiell for oss beboere. Planen har nok også skapt betydelig frustrasjon og hodebry også for andre enn kommunens planfaglige miljø. Diverse løsninger med tuneller under bebyggelsen, fylling over Kvalvikhavna ble lansert som mulige og brukbare alternativer selv om prislappen lå opp mot 80 mill. kroner. Under planutvalgets behandling den 26.januar ble den rimeligste og enkleste løsningen valgt som det alternativ som skal vurderes i den videre politiske behandlingen. De skisserte kostnader på rundt 30 mill. synes alene å ha vært avgjørende. Ikke de trafikksikkerhetsmessige og menneskelige og miljømessige hensyn som en absolutt burde forvente.
I friområdet og det som er egnet for barn og unge, fotballbanen, ake og skibakken samt 1 bolighus og 4 naust må i tilfelle fjernes, betydelig beskjæring av tomter, må også utføres for at ny adkomst til dette området skal kunne finne sted! En trafikkert vei skal i tillegg nå skille barn og øvrig befolkning fra det samme strandområdet som de tidligere har kunnet bevege seg sikkert og fritt til og fra i alle år.
RV834 passerer gjennom bygda på den ene siden av dalen, og at det er ei bratt steinur på den andre siden. Friområdet er derfor unikt og uerstattelig etter vårt syn.
De fleste kan derfor sikkert forstå at dette strand og friområdet derfor er av særlig viktig verdi for barn og de aktiviteter som er naturlig for barn og unge i et Kvalvika.
Dette er også det mest solrike området på lyse sommerkvelder hvor resten av dalen ligger i skyggen.
Er kommunen, befolkningen, og næringslivet tjent med ei veiløsning som åpenbart vil være trafikkfarlig og lite miljømessig akseptabel? Skal barn og barnebarna våre nå "lokkes” til en trafikkbelastet vei for å komme til leke og strandområdet?
Vil den miljø og sikkerhetsmessige effekten og den samfunnsnytte man oppnår, stå i forhold til de 30 mill. som denne løsningen er tenkt å koste, når man sammenstiller dette med de uheldige konsekvensene dette påfører bomiljøet? Det er til opplysning ca. 40 barn i Kvalvika som bruker dette området.
Var det ikke nettopp trafikksikkerhet og hensyn til beboere og barna som utløste det opprinnelige kravet om ny og bedre og miljømessig akseptabel adkomst?
Veien må derfor etter vårt syn gå via kommunens egen eiendom, på nordsiden av Bratten og yttersiden av den jordvollen som er laget på tidligere Bratten søppeltipp, mest mulig usjenert og adskilt fra den aktivitet som utøves ved Bratten Aktivitetssenter. Her er det arealer nok og en tunnel derfra gjennom fjellet til det aktuelle området vil være fullt mulig. Dette området er utenfor “alfarvei” og uten faste beboere.
Jeg ber derfor hele planadministrasjonen og beslutningstakerne om å vurdere denne løsningen fremfor å fjerne vårt friområde.

Rett å slett av kun menneskelige hensyn!

Opp av skyttergravene? Dette var overskrifta på leiaren i AN torsdag. Og utgangspunktet var utdanningsnivået i Nordland og det framtidige ”universitetet” i Bodø. Her får Narvik og Nesna så øyra flagrar og blir skulda for å gå i skyttergravene. Men du tar feil, hr. Redaktør, det er Bodø som er i skyttergravene, med skylappar, der dei har vore så lenge eg kan hugse. Og det er i allefall eit halvt århundre. Det er ikkje Narvik og Nordfylket som har vore nei-staden framfor nokon, det er Bodø! Her har ein i alle år sagt nei til det meste som ikkje direkte har gagna denne kaia i havgapet (orsak uttrykket). Ta ein titt på det glimrande lesarinnlegget til sjefen for Futurum 24/2 (jada, hr. Redaktør, eg veit Futurum ligg i Narvik, og at ein i Bodø derfor ikkje skal ta han alvorleg) der han dokumenterer ein god del av årsakene til at Bodø blir uglesett i Nordfylket. Lat meg berre peike på eit par tilleggsmoment han har gløymt: Nei til vidareføring av Nordlandsbanen frå Fauske (rett nok er det synet delvis endra fordi ein føler seg sikker på at ei vidareføring i dag uansett er eit luftslott), Nei til Nordkalottvegen over Bjørnfjell, Nei til Lofast osv.

I leiarartikkelen peikar du på at tidlegare rektor ved HiN, Edel Storelvmo har endra syn på utdanning i Nordland: ” Storelvmo har tatt steget opp av skyttergraven, sett dagens realiteter i øynene”

Riktig, Storelvmo har skifta hatt, ho har tatt avseg HiN-hatten og tredd den nordlandske NHO-hatten godt nedover både auge og øyre. Det er jo jobben hennes. At ho dermed etter mi meining blir halvt blind, er ei anna sak.

Så viser du til vår anonyme stortingsrepresentant, Anna Ljunggren som i følgje deg “ser verdien av SAMARBEID mellom utdanningsinstitusjonene i Nordland og NORD-NORGE!.”

(uthevingane gjort av meg)

Nettopp hr. redaktør! SAMARBEID i NORD_NORGE! Og det er det Høgskolen i Narvik har vore med på i mange år (i motsetnad til det snart såkalla universitetet i Bodø). Og ikkje berre i Nord-Noreg, men eit samarbeid på Nordkalotten! Det er slikt samarbeid Bodøfikserte Nordland “fylke” aldri har skjøna. Heller ikkje at fylkesgrensa er ei tvangstørye for Nord-Noreg som landsdel. Det er nemleg ikkje slik (sjølv om du trur det) at det som er godt for Bodø, er godt for heile landsdelen.

Ofte snarare tvert om!

Thor Johnsen

Dagen i dag begynnte slik tirsdager har som vane å begynne på denne tiden av året: kalde, ekstremt kalde. Jeg var på vei til buss-stoppet for å komme meg til høgskolen, med rute 12. Jeg har siden jeg var liten lært at det var vanlig folkeskikk å komme fem minutter før, og håpet før jeg kom til Bodø at dette enda ble praktisert i arbeidslivet. Der tok jeg feil. Bussen skulle gå fra byen halv ni, men hadde tydeligvis klart å kjøre seg vill før han kom til fengslet, eller rett og slett forsvunnet i løse luften. Det var 16 minusgrader denne dagen, og bussen var så forsinket, at etter førti minutter, dro alle som ventet på ,og som var avhengige av denne bussen, hjem. Jeg kjente de frosne lårene mine tine av raseri grunnet den * bussen. Jeg bestemte meg for å ringe selskapet og kreve en forklaring, samt en beklagelse. Jeg ringte, fikk først en telefonsvarer og kom så i kontakt med en hyggelig og imøtekommende person. Jeg forklarte problemet, og etter at jeg hadde avvist en forklaring på stor trafikk, satte hun meg over til traffikkavdelingen. Jeg følte irritasjonen i kroppen min stige, at alt jeg klarte å prestere var å slenge på røret. Bussen kom foresten aldri ikke.

De nye busskortene hjelper for deg som tar mye buss, og bor langt, langt unna. Du kan betale x – penger i måneden, og få reise så mye du vil med buss. Hva med resten? de som tar buss tre-fire ganger i uka tur/retur, og skal fra mørkved til sentrum? Du betaler 45-50 kr hver dag du må ta buss tur/retur, som igjen vil si 500-600 i måneden. Før kunne studenter få reise billig, og man kunne tjene på kollektivtransport. Slik bør det være, men slik er det ikke. Personlig merker jeg endringer i prisen fra måned til måned. For bare et par måneder siden reklamerte busselskapet for 10 kr turen, hvis man benyttet busskort. Studenter og unge kunne ta buss, og styrke bruken av kollektivtransport.

Idag vurderer jeg nå å skaffe meg bil, enkelt og greit for å spare penger. Jeg synes det er viktig at vi gjør det vi kan for miljøet, selv om man kan møte motgang. Etter dyre priser fra SB Nordlandsbuss, og stadig flere og lengre forsinkelser, ser jeg ikke bort fra at jeg avstår fra å fylle på busskortet neste gang.

Per Hoff har vært aktiv modellflyger siden 23. januar 1933 da han fløy sin første flymodell. Han har fra første dag ført dagbok og logg for hver eneste flytur. Per Hoff har lagt ned en fenomenal innsats opp gjennom årene og bidratt på alle tenkelige fronter – både innenlands og utenlands, for å fremme modellflyging.

Etter foredraget går vi ned i utstillingen, og åpner vår nye del med gamle modellfly.

Norsk Luftfartsmuseum
Onsdag 24. februar 2010 kl. 19.00

TEMAKVELD – Inngang kr 75,-

Velkommen!

Nordland fylke et område med et av landets laveste utdannelsesnivå og ligger langt under landsgjennomsnittet når det gjelder forskning. Etableringen av Universitetet i Nordland vil være med på å bedre denne situasjonen. De regionale skjevhetene på forsknings- og utdanningsområdet må rettes opp. Kunnskap og utdanning er vesentlige forutsetninger for samfunnets verdiskaping.

For Nordland fylke er realitetene at det finnes et stort og variert næringsliv med store utviklingsmuligheter, og et like stort potensial for nye næringsgrener. Samtidig henger fylket klart etter når det gjelder utdanningsnivå og behovet for kompetansearbeidsplasser er følbart. Nord-Norge som helhet er ikke tjent med at forskning, kunnskap og kompetanseoppbygging kun skjer på ett sted, i ett kunnskapssenter – eller nav, i dette tilfelle i Tromsø, mens resten av landsdelen tildeles vertskapsoppgaver for lavere grads utdanninger.

Det trenges nye grep som sikrer en positiv omdreining for kunnskapsutviklingen i Nordland, og som derigjennom kan utvikle mulighetsrommet til regionen. Det må være gode grep som ivaretar den fremtidige utviklingen av hele landsdelen. Det må etableres gode samarbeidskonstellasjoner fremfor usynliggjøring, og felles faglig bygging fremfor territorialkamp.

Det forestående Universitetet i Nordland skal gi utdanning og drive forskning i og for Nordland, Nord-Norge og nasjonen. Dette kan bare skje gjennom et godt utviklet samarbeid, både innad i landsdelen, og med andre institusjoner utenfor landsdelens grenser.

Den 27. januar la Østensjø-utvalget frem Nordlandsutredningen.
Analysene understreker at fylket sliter med stor mangel på arbeidskraft innen både offentlig og privat sektor. Dette er uakseptabelt. Den største utfordringen har man i aldersgruppen 20 til 40 år. For mange flytter fra Nordland samtidig som regionen sliter med å tiltrekke seg arbeidskraft i denne aldersgruppen utenfra. I tillegg peker utvalget på at fylkets arbeids- og næringsliv generelt har et lavt utdannings- og forskningsnivå. Det er betenkelig – spesielt når man tar høyde for at Nordland har over halvparten av befolkningen i Nord-Norge, den største delen av næringslivet i nord og det meste av eksporten (unntatt olje/gass).

Utvalget peker på attraktive og bredere studietilbud som det viktigste tiltaket for å motvirke både de demografiske utfordringene og de mer generelle utfordringene knyttet til utdanning. Dette gjelder ikke bare de unge utdanningssøkende. Det vil også være viktig å utvikle studietilbud slik at de som er etablert og er lite mobile har muligheten til å utdanne seg i sitt nærmiljø. Utdanningsbehovet er stort i det meste av Nordland. I Rana og på Helgeland er behovet for teknologi- og ingeniørfag stort. I så å si hele fylket trenger man i tillegg fleksibelt tilrettelagte sykepleier-, lærer- og økonomiutdanninger.

I årene som kommer er det forventet en økning på ca 30 000 studieplasser i sektoren. Nordland bør – med utgangspunkt i den underdekningen man har hatt på utdanningssiden og den etterspørselen man forventer fremover – ha som realistisk mål å motta 5 % av disse. Det innebærer 1 500 nye studieplasser til Nordland. I tillegg fastslår utvalget at det er behov for styrking av antallet studieplasser utover dette for å bygge en sterkere kompetanseregion. Så stor økning er utenkelig hvis ikke høgskolene i fylket velger å stå samlet, og utnytter hverandres faglig fortrinn og infrastruktur.

Et styrket utdanningsmiljø i Nordland vil innebære en styrke for hele landsdelen. Den foreslåtte organiseringen av høgskolene i Nordland kan bli en viktig byggestein for å løse de utdanningsmessige utfordringene Nordland og Nord-Norge står overfor. Det er den faglige kvaliteten og bredden i utdanningstilbudene som må være bærebjelken når man nå tegner fremtidens utdannings- og forskningskart. Den samordningen, og kapasitetsøkningen, som beskrives i Nordlandsutvalgets innstilling, kan legge det nødvendige grunnlaget for at Nordland snart kan sammenligne seg med resten av landet når det gjelder høyere utdanning.

Når vi ser de ulike prognosene for så vel utdanningsbehov, utvikling i nærings- og arbeidsliv og forventet verdiskaping så må fokuset være rettet mot Nordlands og landsdelens fremtidige muligheter til å følge resten av landet.

Nordland er det fylket i landsdelen som har den største befolkningsmengden, den absolutt største verdiskapingen og det klart tyngste industrielle utviklingsmiljøet. Da må vi sikte minimum mot landsgjennomsnittet hva angår kompetanse.

Med utgangspunkt i de utfordringer Nordland som region står overfor, støtter Bodø Arbeiderparti hovedkonklusjonene i Østensjø-utvalgets rapport. Høgskolene i Narvik, Nesna og Bodø må organisere seg på en slik måte at man kan møte de utfordringene Nordland står overfor best mulig. Det vil styrke både Nord-Norge og Nordland.

Uttalelse vedtatt på Bodø Arbeiderpartis Årsmøte 20.02.10

Hild Marit Olsen
leder
Bodø Arbeiderparti

- Uten dyktige teknologer stopper Norge -

For å overleve må HiN fortsatt ha som hovedmål: å utdanne teknologer på bachelor- og masternivå som næringslivet etterspør. Uten studenter er det ikke liv laga for HiN. For å lykkes må det her legges vekt på profesjons- og næringsrettet utdanning innenfor fagfeltene: bygg og anlegg, maskin, elektroteknikk/sterkstrøm og data/IT. Det er spesielt innenfor disse fagområdene næringslivet har et enormt behov etter teknologer som skal overta og videreutvikle landet etter den store gruppen som nå holder på å forlate sitt yrkesaktive liv og som tidligere var med på å bygge opp det teknologiske Norge.


Utfordring

Utfordringene frem mot 2015 er ikke penger eller gode prosjekter, men å få tak i dyktige medarbeidere (teknologer) som tilfredsstiller de stadig strengere nasjonale- og internasjonale kompetansekrav bl.a. gjennom nye EU’direktiver.

Bare innenfor bygg og anlegg vil det på landsnivå være behov for minst 500 bachelor og 400 master pr år som skal være med å forvalte mer en 500 mrd. kr pr år og mer enn 300.000 sysselsatte.

I dag er byggstudiet ved HiN det eneste studiet i Nord-Norge innenfor bygg og anlegg på bachelor- og masternivå. Med sine over 200 studenter er bygg den største studieretning ved HiN og har siden 1970 uteksaminert mer enn 1000 byggingeniører. De fleste av disse er blitt i landsdelen.

For HiN er det ikke organiseringen som skaper dagens rekrutteringsproblem, men hovedproblemet ligger hos HiN’s underleverandør de videregående skoler som i virkeligheten er blitt et nasjonalt konkursbo.

Fyrtårn

HiN må være et fyrtårn som sprer kunnskap, både grunn- og ny forskningskunnskap til våre studenter (kommende teknologer) og til næringslivet i nord både i Narvik, gjennom nettundervisning og mulige studiesentre spredt rundt i landsdelen. HiN må ut i landsdelen for også der å tilby ordinær studium på bachelor- og masternivå, samt videreutdanning og EVU.

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?

Tiden er moden til at høyere utdanning i nord river gamle grenser og barrikader og fortsetter den gode prosessen som har skjedd i Tromsø. Vi kan ikke vente på å se hva andre gjør. Jeg er redd for at dersom det siste skjer, så vil vi alle små utarmes og tilslutt styres med ”den gylne pisk”.

Når gamle ærverdige og internasjonale anerkjente NTH ikke klarte å stå som en selvstendig institusjon og ble fusjonert med NTNU tror jeg at det bare er et tidsspørsmål til HiN blir tvunget under en eller annen nord-norsk paraply.

I nord slutter vi ikke å ”krige” før alle høgskoler og universitet kommer under en felles paraply: Universitetet i Nord-Norge. Inntil da er det nødvendig at vi blir detaljstyrt av formyndere fra sør.

Videregående skoler

En internasjonal undersøkelse viser at elever ved de Norske videregående skoler gjør det svært dårlig i matematikk. Dette er meget dramatisk for næringslivet og utvikling av Norge. Derfor ligger den største utfordringen i de videregående skoler å motivere elevene til å velge også de ”tunge” fag og ikke bare velge lettveier til studiekompetanse og dermed utdannes til arbeidsledighet.

Av de 92.000 som det siste året søkte opptak i høgere utdanning gjennom samordna opptak var det bare ca 5 % som var kvalifisert til og begynne på en teknologiutdanning i Norge. Det kan antas at prosentandelen er noe lavere i nord.

Å være elev ved videregående skole er en heildagsjobb, som vårt samfunn koster på våre ungdommer. Skolegangen må ikke gjennomføres, som et venstrehåndsarbeid. Dessverre har mange av elevene en nesten heildagsstilling på si under skolegangen, og er mest opptatt av svært kortsiktige mål. For å få opp studenttallet innenfor teknologi er det her i de videregående skoler at utfordringene ligger. Det må gjøres en innsats for å motivere ungdommene til å velge fagkombinasjoner, slik at de blir kvalifisert til å begynne på en teknologiutdanning.

Motivasjon bør skje gjennom å tilby gode læringsopplegg, næringslivet må synliggjøre sitt behov og ungdommene må skjønne at om de ser 20 år frem i tid, så er det nødvendig med en god og sikker fagutdannelse.

Ungdommene må bevisstgjøres, om at det er de som har ansvarer for sin og vår felles fremtid under mottoet: ”Kunnskap skal styre rike og land”.

Det er her i de videregående skoler, den største utfordringen ligger og ressurser må brukes for å bygge opp kunnskapsnivået i landsdelen og ikke i å bygge opp x-antall universitet. Her har skoleeierne fylkeskommunene og rikspolitikerne et spesielt ansvar som de må ta alvorlig.

Se også:
Norge nesten på jumboplass innenfor realfaglig kompetanse
Vil spre HiN over hele Nord-Norge
Sør-Troms Regionråd støtter Høgskolen i Narvik i fusjonsdebatten
Som løsgjengere blir vi for små
Rekruttering 2010: ET NYTT KRAFTTAK

Sv har kommet med et forslag om at hjemmelekser i skolen skal avskaffes. Hva mener folk om det ? Selv synes jeg det er en dårlig ide. På den skole hvor jeg jobber, er alle elever fra 1. til og med 4. klasse 5 timer om dagen i skolen. Uansett, om de er 5 eller 10 år, så har de fått rikelig skole for den dagen, man kan merke det på at konsentrasjonsevnen i siste time er nesten vekk. Derfor er det en befrielse for ungene og komme i Sfo, og bare kunne gjøre det de har lyst til, langt vekk fra lekser og skolebøker. Når de så har hatt noen timer fri fra det, kan de godt klare en liten time med lekser, selvfølgelig med forelderenes deltakelse. Faktum er, at med overfyldte klasser, er det minimalt hvor mye tid det er til hver elev fra en voksen, så foreldrene blir simpelthen nødt til og engasjere seg i deres ungers skolegang. Men med litt planlegging og struktur, kan denne timen bli hyggelig samvær mellom barn og foreldre. Her hvor jeg jobber, har vi en ordning som heter leksecafe, her blir svake elever hjulpet en time med lekser i skolen etter de andre har fått fri. Men det er sikkert ikke særlig hyggelig og skulle være tilbake i skolen, når alle kammeratene går i Sfo,en.
Tror folk har blitt for vannt til og bli servisert av systemet, først skal barnehagen ta seg av omsorg og oppdragelse, deretter er det skolen og Sfo,ens oppgave. Hjemmelivet i familjen skal kun være + tid, bare hygge, ingen krav og ingen konflikter. Når foreldrene ikke stiller krav til deres barn, og støtter dem, opplever ungene dem som likeglade, som om de ikke har noen forventninger, og så blir ungene også likeglade, og yter mindst mulig. Til sist har man noen narcisisstunger, som er vannt til og få alle sine viljer oppfyldt, og ikke aner hvordan man skal takkle en konflikt, og så går de banans i skolen, for krav og konflikter kjenner de ikke til. Oppdragelse stjeler enormt av lærernes tid i skolen, den som skulle brukes til undervisning. Foreldrene må lære og ta ansvar for deres unger, for det kan det offentlige slett ikke klare. Så skulle der ansettes dobbelt så mange lærere og pedagoger, og det blir nok ikke aktuellt.

Var torsdags kveld på debatten som ble holdt på Piccadilly pub,
som en del av Samisk kulturuke i Bodø.
Debatantene var Per-Willy Amundsen (Frp) som er motstander av Sametinget, motdebatant var Aili Keskitalo som er tidligere sametingspresident.
Det var en interessant debatt, men det er urovekkende hvor mye uvitenhet og frykt som ligger i den norske etniske befolkningen. frykten overfor samer og deres rettigheter og hva:

Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven LOV 1987-06-12 nr 56:)

faktisk er.

Loven ble fattet for og sikre urbefolkningen i Norge fra å dø ut, og lide samme skjebne som urbefolkninger har gjort i andre deler i verden.Stortinget gjorde dermed en viktig jobb, da sameloven ble vedtatt i 1987.

Frp prøver som alltid å skåre billige poenger og nå er turen kommet til samene. Det må nå mobiliseres mot frp og politikken de fører. Om de får gjenomslag for sin politikk vil samepolitikken i Norge settes 30 år tilbake i tid.

hører man frp sine argumenter mot loven og tro det de sier, er det som å stole blindt på wikipedia.

man må ikke glemme at frp har en historie som er full av bilige politiske poenger og usanheter.

Om man går inn på lovdata og leser loven, vil man forstå hvor viktig den er.

man kan lese lovens formål her

Nils Gunnar Gundersen

Samiske myter og stjernebilder i stjerneteltet v/Ante Mikkel Gaup og
Norsk Luftfartsmuseum.

Fortelleren og musikeren Ante Mikkel Gaup vil gi liv til samiske legender knyttet til stjernebildene gjennom fortellinger og joik.
Begrenset antall plasser.

Café Gidsken er åpen fra kl. 18.30.

Norsk Luftfartsmuseum
Tirsdag 2. februar kl. 19.00

Entré kr 75,-
Velkommen!

Samisk uke 2010
I år deltar Norsk Luftfartsmuseum for første gang i markeringen av Samisk uke i Bodø i anledning Samefolkets dag 6. februar. I løpet av uka vil det foregå en rekke arrangement i byen. Samisk uke gjennomføres for 3. gang i år, og hovedarrangørene er Nordland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland og Bodø kommune. På Norsk Luftfartsmuseum tilbyr vi den samiske stjernehimmelen i vårt oppblåsbare stjernetelt. Fortelleren og musikeren Ánte Mikkel Gaup vil gi liv til samiske legender knyttet til stjernebildene gjennom fortellinger og joik. Forestillingen er åpen for publikum. Begrenset antall plasser. Vi har mottatt støtte fra Nordland
Fylkeskommune for arrangementet.

Museet tilbyr også denne forestillingen til skoleklasser i tre dager. Forestillingene er allerede fulltegnet! Samisk uke markeres dessuten i Cafe Gidsken søndag den 7. februar, hvor vi tilbyr middagsbuffet med samisk mat.