Festen er over, det er på tide å begynne å betale.

Kom nylig over en artikkel skrevet av Patrik Paulov. Med den artikkelen som kilde – og delvis oversatt – bør den være en tankevekker i debatten rundt Hellas for tiden. Hva er sannhet og hva er myter?

EU har bestemt at ”festen er over” for Hellas – godt støtter av den greske regjeringen og det Internasjonale pengefondet (IMF).

I samme åndedrag fremstilles grekerne som arbeidssky, skattefiendtlige, og et folk som lever på høye pensjoner fra 50-årsalderen, og generelt høye lønninger.
Et greit propagandabilde som hausses opp i mediene for ”å rettferdiggjøre” det spillet som Hellas opplever fra sine ”EU-venner” – hvor EU elitens eneste interesse er å forsøke å redde EU sin egen myntenhet – euroen.

Det er et feil bilde som fremstilles, og det står i sterk kontrast til de streikende demonstranters krav og alternativer.

Det er mange grunner til at Hellas har fått EU (OECD) og verdens oppmerksomhet. Men først og fremst handler det om de elendige statsfinansene, – men det handler nok aller mest om myntenheten euroen sin fremtid.
Det greske folket har valgt å gå i gatene – med store streikeaksjoner. Det greske folket vil ikke akseptere at arbeidsplasser blir lagt ned, at de får en kraftig forverring av sine levekår, samtidig som at vitale velferdsrettigheter/ samfunnsrettigheter blir fjernet. Samtidig ser grekerne at den rike eliten flagger ut sin kapital – og at det gjøres få eller ingen tiltak for å redusere omfanget av den svarte økonomien i landet (anslått til ca 30 % av landets økonomi)

Skrekkscenarioet for myndighetene – er at grekerne synes å samles rundt en felles front. Det er grupperinger i Hellas som ber om at Europa våkner – og får øynene opp på hva som faktisk er i ferd med å skje. De bærer plakater med teksten ”Europas folk – reis dere”. Med klar adresse til overmaktene som de mener opptrer både uryddig og urimelig.
Det gjør selvsagt inntrykk når PAME-fagforeningen samler rundt 100 000 demonstranter foran det greske parlamentet.

I følge flere medier, og politikere, fremstilles demonstrantene som ”bortskjemte typer som ønsker å leve på andres penger”. Det finnes kanskje en annen side – enn den som eliten og elitens medier tegner for de europeiske folket.

Når pensjoneres grekerne?
I en artikkel i Financial Times gis det den 29. april inntrykk av at den gjennomsnittlige pensjonsalderen i Hellas ”vil øke fra 53 år til 67 år”, som en del av innstramningstiltakene fra EU og det Internasjonale pengefondet. Magasinet Financial Times blir ofte sitert i mediene.
Og det er sikkert verken første eller siste gang at slike uriktige påstander om svært lave pensjonsalder blir spredt. Det er kringkastet at finansminister Anders Borg i Sverige gjentatte ganger har hevdet ”at det svenske folk ikke kan bli med på å betale for at grekerne pensjonerer seg i førtiårsalderen”.

For det første må det nevnes at den offisielle pensjonsalderen i Hellas er 65 år for menn, og 60 år for kvinner. Som i Norge, er den effektive pensjonsalderen lavere også i Hellas, og enkelte grupper av tjenestemenn har særaldersgrenser i Hellas som i Norge – og hvor det er mulig å pensjonere seg tidlig.

Den faktiske gjennomsnittlige pensjonsalder i Hellas er 61 år, i følge tall fra EUs statistiske byrå Eurostat. Den greske sosialistiske regjeringen benytter den samme statistikken når de presenterer hva den faktiske pensjonsalderen er.

I Norge – til sammenligning – er den faktiske gjennomsnittlige pensjonsalder på ca 59,8 år. Og Norge har til gjengjeld 70 års aldersgrense (dvs frem til 01.01.2011 når nytt pensjonssystem innføres), og hvor man kan gå av ved fylte 67 år – forutsatt at man har opptjent Folketrygdens vilkår.

Hvem er de største skattesnytere i Hellas?
Grekerne generelt ønsker ikke å betale skatt, og ta ansvar for landet økonomi blir det hevdet mediene. Selvfølgelig, finnes det en og en annen arbeidstaker, eller tjenestemann, som snylter i Hellas som ellers. Men det finnes nok andre som er de virkelig store snylterne.

Nylig fremgikk det et eksempel i New York Times (01.05);
I Hellas som ellers – er det å ha svømmebasseng i hageanleggene noe som er forbeholdt den rike eliten. De greske skattemyndigheter reiste et krav for en tid siden om at alle som har et utendørs svømmebasseng – i tilknytning til boligen, skulle oppgi det på erklæring med tanke på beskatning. I et boligområde nord for Aten var det bare 394 husstander som oppga å ha egne svømmebasseng. Myndighetene fikk ikke dette til å stemme, og det ble studert satellittbilder som var tatt over området. Det riktige antallet viste seg å være at 16 974 villaer hadde svømmebasseng. Det viser seg dermed at hele 97,7 prosent av villaeierne (eliten) – med svømmebasseng på eiendommen – dermed er å betrakte som skattesnyltere. Slik tar den rike eliten ansvar for Hellas sin vanskelig situasjon.

Men selv den rike eliten er ikke de verste skattesnyterne. Faktum er at Hellas sine konservative og sosialdemokratiske regjeringer over lang tid har forvandlet landet til et skatteparadis for store gigantiske foretak, som blant annet gjør Hellas til verdens største maritime nasjon.

Faktum er at en arbeidstaker som tjener 900 euro i måneden betaler mer i skatt til det greske samfunn enn industrikapitalistene hevdes det av Organisasjonen av Hellas (koe) i en uttalelse. Det hevdes videre at gjestearbeidere bidrar med mer penger til statskassen enn de store rederiene. Det forteller noe om skattesystemet i Hellas, hvordan høyrepolitikken (EU-politikken) har fått gjennomslag i Hellas.

Har grekerne ansettelseskontrakter som gjelder for hele livet?
”De greske statsansatte kan ikke sies opp". Slik påstås det i en artikkel i Reuters som sto på trykk den 29. april. Som et eksempel på slik ”livslang ansettelse” ble det nevnt det privatiserte flyselskapet Olympic Airlines. Fagforeningene tillot for en tid tilbake at flyselskapet ble privatisert – men først etter at 4600 av arbeidstakerne ble tatt med over i nytt selskap – alternativt at de fikk slutte mot sjenerøse sluttvederlag, i følge nyhetsbyråer.

Virkeligheten er en helt annen. Det berettes i dag om at 4000 av de ansatte i det tidligere statlige selskapet (Olympic Airlines) fortsatt er arbeidsledige. Regjeringen lovet å hjelpe dem med å finne andre jobber, men det løftet er ikke blitt oppfylt. Derfor er flyteknikere, og andre tidligere ansatte i flyselskapet, blant de som er på gata viser sitt sinne i demonstrasjonene.

En annen gruppe som ikke kjenner seg igjen i myndighetenes beskrivelser er lærerne. Nylig marsjerte en rekke lærere inn i et TV-studio – der utdanning var temaet for en diskusjon i fjernsynet. Før lærerne ble drevet ut av politiet, fikk de fremmet sin protest mot planene om å avskjedige 17 000 lærere, som går på deltidskontrakter.

Er landet konkurs?
Tallene om at Hellas har budsjettunderskudd på 13 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), og at Hellas har en statsgjeld på mer enn 115 prosent av BNP, er blitt presentert gang på gang mediene. Det er selvsagt ingen hemmelighet at de greske statsfinansene er i krise.

Men alt dette har skjedd som et resultat av politiske beslutninger. Krisen er et resultat av innføringen av euro, noe som utelukker Hellas fra å kunne føre en uavhengig og selvstendig finanspolitikken. Den – for Hellas på over-verdsatte valutaen euroen – er blitt et hardt anslag mot landets eksportindustri, turismen, og produksjon av varer for innenlands konsum – som er blitt utkonkurrert av billige importvarer.

Men gjeldskrisen er også et resultat av en nyliberal politikk som har omfordelt offentlige verdier og eiendommer over til private eie.

Et par hundre arbeidere fra PAME okkuperte den Athenske børsen i februar i år. Hensikten var å vise at Hellas er et rikt land.
Ifølge tall fra fagforeningen økte driftsmidlene i de store foretakene fra ca 36 mrd euro i 2004, til 136 mrd euro i 2009. I samme perioden har bankenes kapitaltilgang økt fra 233 til 579 milliarder euro.
De store foretakenes forvaltningskapital utgjorde altså mer enn 700 milliarder euro. Det er til sammenligning dobbelt så mye som den totale offentlige gjelden til Hellas.

Hva innebærer innstramningene?
Den samlede greske øvrigheten (sosialdemokratene, det politiske høyre, de store foretakene, de store mediene etc.) er enige med EU og det Internasjonale pengefondet (IMF) om veien videre for Hellas. Det eneste alternativet er etter deres syn – er en dramatisk innstramning innenfor offentlig sektor. Det betyr lavere lønninger og pensjoner, og at myndighetene vil heve pensjonsalderen, øke momsen, samt redusere i støtteordninger til utdanning og helsetjenester.

Men de tiltakene som er vedtatt får også andre dramatiske følger. Stillingsvernet til ansatte vil bli kraftig forringet gjennom at det innføres fleksible former for ansettelseskontrakter, og gjennom å oppheve restriksjoner på masseoppsigelser. Transport- og energisektoren er allerede vedtatt at skal bli liberalisert og privatisert.

Hva kan være et alternativ?
De fleste grekere aksepterer ikke at deres land blir satt under administrasjon av EU og det Internasjonale pengefondet (IMF). De fleste godtar ikke de økonomiske innstramningene, fordi det betyr at folk må betale for en krise som ikke er forårsaket av majoriteten av befolkningen – men av den rike eliten. Det er massiv misnøye mot de nyliberale kreftene som brakte landet til randen av konkurs!

Det greske kommunistpartiet (KKE) og PAME, har gått i spissen for de folkelige protestene, og nekter å anerkjenne øvrighetens krav til innsparingstiltak. De mener ganske enkelt at arbeiderne ikke har noe å ofre, og at arbeiderne ikke skal gi opp å kjempe for å beholde/ forbedre sine opparbeidede rettigheter. De mener at det er den rike eliten som har skylden for krisen, og også bør være dem som må betale for den.

Kommunistene og PAME fremhever at den arbeiderfiendtlige politikken som Hellas nå gjennomfører ikke er et påfunn som følge av den aktuelle krisen! Å bygge ned den offentlige sektor, med påfølgende privatisering, samt presse ned arbeidstakernes lønninger – er noe EU har forsøkt lenge å drive igjennom i hele EU. Med krisen åpner for en mulighet til å fremskynde prosessen – noe som rammer yrkesgrupper som hovedsakelig rekrutteres av de med mildere/ lavere utdanning og inntekt.

Det greske kommunistpartiet (KKE) og PAME sin kritikk rettes ikke bare mot nyliberalistene, regjeringen, EU og det Internasjonale pengefondet (IMF) – men mot hele det kapitalistiske systemet. Systemkritikken viser seg å ha en fremtredende plass i enhver protest i disse organisasjonene.

KKE og PAME mener at hvis situasjonen ikke skal ende opp med frustrasjon og tap, må det påvises at det finnes et reelt alternativ til kapitalismen. Og det er folkets makt! Folket må ta makta tilbake i demokratiske former. Det handler om at det greske folk må frata EU, det Internasjonale pengefondet, og de borgerlige myndighetene makten over økonomien, og legge makta i folkets tjeneste, sier Kostas Papadakis fra KKE sentralkomité.

En lignende budskap ble meddelt de hundretusener av mennesker som deltok i PAME sine demonstrasjoner under generalstreiken i Hellas den 05.05. Der det heter at;

“Vi bygger alle en felles front og allianse … Vi bygger opp grunnlaget for en folkets regjering, slik at når den dagen kommer, skal kunne planlegge å produsere ut fra våre behov, i stedet for tjene til de rike”. (Sagt under talen utenfor parlamentet).

Hvordan bekjempes protestene?
På den ene siden er det et økende sinne blant grekerne. Demonstrasjonene – generalstreiken som ble arrangert den 5. mai – er beskrevet som den største så langt. Det er tydelig at protestene som er organisert av PAME samler betydelige folkemengder, og som er både større og bredere enn det kommunistpartiet sympatisører får til. Spesielt blant de sosialistiske PASOK-velgerne er en dyp skuffelse for tiden. Partiet som lovte å beskatte de rike etter å ha vunnet valget, har i stedet rettet et angrep mot hele det greske folk.

På den annen side er det åpenbart at PASOK-regjeringen, EU og IMF har til hensikt å gjennomføre innstramningstiltakene uavhengig av hva det greske folk sier. Det å redde Euroen, og samtidig demontere den greske velferdsstaten, og undergraver arbeidstakernes rettigheter, er blitt viktigere enn tap av fortjenester for eliten.

På lang sikt, er situasjonen uholdbar – ikke bare for den greske øvrigheten, men også for Europa. Hva vil skje dersom folk i andre land følger KKE oppfordringer, dvs å reise seg når til kamp når de utsettes lignende innstramninger og sosial dumping fra eliten og EU sin side?

En taktikk i et forsøk på å svekke protestene i Hellas, er at myndighetene forsøker å skremme arbeiderne til stillhet. Et slikt eksempel var da den lokale domstolen i havnebyen Pireus, på rederienes begjæring, dømte sjømennenes streik den 21. og 22. april som ulovlig. Et annet eksempel er når bankeierne forleden truet bankansatte med parken hvis de sluttet seg til de streikende.

De er også et pågående forsøk på å sverte demonstrantene som ”voldsmenn”. Under den gigantiske generalstreiken i Aten den 05.05, oppdaget vakter fra PAME at noen personer gikk med PAME sine flagg i hendene ba deltakerne om å brenne ned parlamentet. Disse viste seg å være medlemmer av den høyreekstreme provokatørorganisasjonen “Xrisi Avgi”. Det er en organisasjon hvor det mistenkes at høytstående polititjenestemenn har hatt nære forbindelser med hevdes det.

Avsløringen av provokatørene skjedde på samme dag som at tre bankansatte ble drept. KKE fordømte angrepet med en gang – som en provokasjon mot det kjempende folk. Hvem som kastet brannbomber i en av bankene er ennå ikke kjent. Mistanken rettes både mot anarkistiske grupperinger, og mot politiet. Blant radikale grekere, er det godt kjent at politiet i mange tilfeller har forsøkt å fremprovosere vold under ulike demonstrasjoner.

Hva skjer nå?
Pr dato er det ikke kjent at det er planlagt noen nye streiker eller protestaksjoner. Men det er trolig bare et tidsspørsmål før det skjer. Situasjonen for mange greske arbeidere, ungdom og pensjonister var alvorlig allerede før den siste innstrammingspakken ble vedtatt. Nå er situasjonen bare blitt verre.
Slik beskrev flyteknikeren Tratras Kleanthis situasjonen i februar i år:

“I dag er det en million arbeidsledige i Hellas. To millioner har fleksible arbeidsavtaler. 250 000 arbeidstakere mottar minstelønnen på 740 euro. Bøndenes pensjon er på ca 300 euro, mens industriarbeiderne har ca 600 euro. Hvordan kan de hevde at grekerne med det er glade, og dermed støtter regjerings politikk?”

Er det noen som tror at grekerne misnøye synker når arbeidsledigheten øker, når man har fått avskaffet minstelønnen, og når pensjonene vil synke ytterligere?