| Du må logge inn for å se denne siden | ||
Ad krisen på IslandFra et nettintervju for kort tid tilbake med en stundent. Jeg synes studenten stilte meget gode spørsmål med stor relevans for Islandssaken. Både spørsmålene og svarene synes jeg kan være greit å dele med flere: Student; Hvorfor blir gjelden til en privatbank overført til en nasjonalgjeld? Når det var Björgólfur Thor Björgólfsson som skaffet seg gjelden gjennom sin private bank Icesave/Landsbanki i England? Hvilke avtaler i Icesave-avtalen vil være en ulempe for Islandsbefolkning? Svar; Det største problemet med Icesave-avtalen er at den er knyttet til at EU ønsker å gi lånet gjennom Det internasjonale pengefondet (IMF) og ikke som er fritt lån. Det vil si at det kreves at Icesave-avtalen må undertegnesav islendingene først – før eventuelle lån kan gis. Problemet for islendingene er Icesave-avtalen vil forgjelde hele det Islandske folket, og sette store begrensninger på landets handlefrihet. Senterpartiet fremmet et forslag om å gi Island et selvstendig lån fra Norge på opp mot 100 mrd kroner, burde etter mitt syn vært realisert. Norge burde gått foran som det gode eksemplet! Student; Svar; Student; Svar; Skylden her vil jeg dele mellom politikere som på den ene siden deregulerte store deler av finansstyringen til private. På den andre siden skyldes at de private bankene utviste altfor stor passivitet i sine rapporteringer til myndighetene om den faktiske situasjonen. Det verste synes å være at deler av næringslivet fikk informasjon hele veien, og sørget for å berge sine interesser utenlands. De svek sitt eget folk! Student; Svar; Det skal bli spennende å se resultatet av folkeavstemningen angående Icesave-avtalen. Folkeavstemningen i seg selv, kan være et godt forhandlingskort på fastsettelse av et eventuelt rentenivå. Jeg mener at land som både Nederland og England har gamblet vel mye i denne saken – og tapt, og dermed har de et betydelig medansvar for sine feilslåtte lån (investeringer). Ingen har så vidt meg bekjent bestridt at de islandske bankene hele tiden har operert innenfor EU/ EØS-regleverket, og reglene for innskuddsgarantier (dvs kompensasjonsordninger til kunder dersom en bank kollapser). Å skyve nærmest alt ansvar over på islendingene er etter mitt syn helt feil og etisk og moralsk forkastelig! Jeg tror ikke noe på at Island vil gå med i EU pr dato, fordi islendingene etter hvert vil oppdage at EU ikke er svaret på landets utfordringer. Det knappe flertallet i det islandske Alltinget for å fremme medlemskap er meget skjørt. Om ikke noe ekstraordinært oppstår – så tror jeg at Islands svar til EU-medlemskap blir nei (England og Nederland sin oppførsel mot Island som nasjon styrker jo ikke akkurat saken). Og jeg tror at Islands fiskeressurser og aluminium gjør at landet vil klare å stå seg i fremtiden. Om Island – mot formodning – skulle bli medlem av EU, så bør ikke det ha noen nevneverdig betydning for EØS-avtalen og Norge – slik jeg ser det. Student: Svar; Det Island trenger mest av alt, er en sterkere valuta. Norge bør tilby islendingene muligheten for felles valuta med Norge, og tilby selvstendige lån fra Norge (slik Senterpartiet har foreslått). I denne saken har Senterpartiet utvist klokskap! Det er neppe realistisk å tro at islendingene ønsker å bli det ”20.ende fylket” i Norge, men om islendingene ønsker en nærmere tilknytning til Norge – bør Norge som nasjon være åpne for det. Island er tross alt vårt naboland. Etter hvert som det skjer en nedsmelting av ismasser i nord-områdene, er det sannsynlig at en stor andel av skipstrafikken i fremtiden vil gå gjennom nordområdene (Island/ Barentshavet). Dermed er nasjonalt og militært viktig med et nærvær mht til kontroll, men også med kontroll med havressursene. Her har Norge langt større felles interesser med Island enn med EU. Det er grunn til å minne om at det er mistanke om at det i dag foregår et betydelig overfiske i EU-kontrollerte områder – det vil si at EU synes å ta problemene med overfiske mindre alvorlig enn Norge og Island. Markedsliberalisme er ikke svaret om man ønsker å beholde ressursene i havet. Jeg mistenker den norske regjeringen for å forsøke å presse Island til EU-medlemskap, fordi Jens Stoltenberg veldig gjerne vil ha et sterkere kort ovenfor nordmennene for å få i gang en ny EU-debatt, og derigjennom Norsk EU-medlemskap. Dessuten mistenker jeg at EU også presser Norge meget sterkt gjennom denne saken – hvor EUs mål er norsk og islandsk medlemskap i EU. Derfor avventer Norge med å hjelpe Island inntil de har innfridd IMF sine krav – etter press fra EU, og fordi EU og Jens Stoltenberg har felles interesser i EU-saken. Spørsmål om refusjonsordning, mener jeg det er for tidlig å ta stilling til. Det viktigste er å finne gode ordninger for Norge og Island i et langsiktig perspektiv knyttet til våre felles interesser for fiskeressursene og havinteressene. Student; Svar;
Vist 121 ganger. Følges av 2 personer. nordlending.no
Følges av 9806 medlemmer.
Legg inn arrangementer og diskuter aktuelle saker i ditt nærmiljø. Mer om sonen nordlending.no er en sone på Origo. Les mer | ||
Kommentarer
The European Union would help Iceland with credit to fulfil obligations to international bank clients. Reykjavik is hoping for more than USD 6 billion (EUR 4.7 billion) in assistance.
Restitution for deposits up to EUR 20,000 per client would be covered under Icelandic law. According to the agreement, British and Dutch clients will be reimbursed under the rules of the European Economic Area.
Iceland does not belong to the EU, but is a member of the economic community.