På den annen side derimot så er det nok mange som ser på Soria Moria erklæringene både I og II at det er klare løfter som ligger der og det er i tillegg målsettinger som du nevner! Det var dette som ligger til grunn for det politiske samarbeidet som binder partiene imellom – selve limet! Dette limet er nå så skjørt som bare det på grunn av AP sitt råkjør innen regjeringen – problemene – uforstanden i klimaforhandlingene med dobbel delegasjon, privatfly for han som føler seg så mye større enn andre, Stoltenberg etc. Han opptrer som en president og ikke statsminister – og slikt tærer kraftig på! Skatteflyktninger i eget parti har bare blitt rikere og rikere, støttestpillere har høstet millioner i støtte fra staten som Røkke f eks. Det er klart slikt tærer på – ikke sant! Vi har det veldig bra – men er ikke verdens beste land! Vi er i ferd med å prise oss ut av verden – og vi vil ikke være med der hvor andre søker seg til f eks EU! Vi er annerledeslandet – hvor det er styringsideer og styringsfakter som mer og mer ligner land i Øst-Europa – hvor folket til slutt fikk kastet sitt gamle lederskap for så å søke samarbeid mot vestlige demokratier i EU. Slik så de løsningene – så hvem er dumme – de mange millioner som søker medlemskap eller vi som vil stå utenfor fordi vi har litt olje i gjen i Nordsjøen? Slik ser jeg det – og jeg er meget skeptisk til en statsminister som inviterer Dagbladet inn i statens storstue som er statministerboligen til over 300 mill kr. for å vise hvor flott han bor – når det er mer enn 100.000 barn som ikke har råd til å feire jul ordentlig i Norge? Hvor feil går det an å bli? Den stormannsgale statsministeren er en ren ulykke i så måte!!! Og de som støtter han og henter segt store fordeler som familie, slekt og venner – ja det kan man også mene mye om!! Ja slik er det også i verdens beste land? Jeg bare spør..??? Å øsnke god jul – når det er så mange som sliter i vårt gode land sitter derfor lang inne hos meg – men ha det så godt dere kan dere som sliter og ikke kan feire en så overdådig jul som de som skal være så flinke til å fordele riktig i AP og de R/G – de som er så mye likere enn andre!!! Ja god jul!!!

Dere rød grønne er så opptatt av SSB statistikker,kolonner osv.Hvor mye totalt betaler nordmenn inn på vei og bilrelaterte skatter og avgifter?Hvor mye av disse pengene går til direkte utgifter?
Slike undrende og fellesskapte spørsmål kommer fra en norsk blånisse?
Rødnisser er snare med å sette slike spørsmål i bås og bruke personangrep for å tie dem ihjel.
Si meg en ting Jørund Hassel;hvordan kan det ha seg at f.eks.veistandarden er så forskjellig i Norge og Sverige?
Hvorfor er Sverige bedre på klima enn Norge?

Lars M. Hjorthol 22. november 2009, oppdatert 22. november 2009 13:20

Sverige overoppfyller sine forpliktelser etter Kyotoavtalen. Siden 1990 er utslippene kuttet med vel 9 prosent. I Norge er utslippene økt med 11 prosent.

– Sverige bestemte seg tidlig for å gjøre noe med sine egne utslipp. Mens Norge var opptatt av internasjonale løsninger som kvotehandel, utviklet Sverige en mer offensiv og langsiktig klimapolitikk for å kutte nasjonale utslipp, sier prosjektleder Sjur Kasa ved Cicero Senter for klimaforskning.

Norske og svenske forskere har i et prosjekt sett på forskjeller i bruk av statlige virkemidler til klimatiltak i kommunene. Norske myndigheter har litt å lære, mener Kasa.

Persson-effekten

Da Göran Persson ble statsminister på 1990-tallet formulerte han visjonen om «det gröna folkhemmet».

– Det ble lansert en samlet politikk og satset betydelige midler på å legge om energiforsyningen. Det ble sett som en nødvendig samfunnsendring som også kunne gi positive ringvirkninger i utvikling av ny miljøteknologi. Et omfattende investeringsprogram for klimatiltak i kommunene var en del av dette, sier Kasa.

Forskningsleder Audun Ruud ved SINTEF Energiforskning har studert Sveriges bruk av virkemidler for å fremme fornybar energi og biovarme, og underskriver på den såkalte «GP-effekten»:

– Sverige har vært flinkere enn oss til å koble klimapolitikk og energipolitikk, og til å omsette politiske mål til handling på klimaområdet. En av grunnene er nok at tidligere statsminister Göran Persson selv spilte en aktiv rolle. Han turte å formulere en visjon om å gjøre Sverige uavhengig av olje innen 2020. Det er det ingen som tør gjøre i Norge, sier Ruud.

– Samtidig har Sverige en sterkere tradisjon for mer sentral styring, og tillater ikke sektorinteressene å spille en tilsvarende rolle som i Norge, legger han til.

Investeringsstøtte

En stor del av de svenske utslippskuttene har skjedd lokalt. Den svenske staten har gitt kommunene et klart klimaansvar, kombinert med betydelig investeringsstøtte til lokale klimatiltak. Klimaeffekten av tiltakene er beregnet til vel 2 millioner tonn spart CO2 per år, tilsvarende 4 prosent av Norges totale utslipp.

I tillegg har Sverige høyere avgifter på utslipp av klimagasser. Avgiften på fyringsolje er for eksempel dobbelt så høy som i Norge.

Avgiftene og klimatiltakene i kommunene har blant annet resultert i en betydelig overgang fra olje til bioenergi. Investeringsstøtten er også gått til konkrete utbyggingsprosjekt som biogass, fjernvarme og sykkelveier – velkjent og traust teknologi, som likevel har betydelig effekt på utslippene.

Men utslippene fra veitrafikken har verken Sverige eller Norge klart å redusere, konstaterer Kasa.

Mange planer

I Norge har den statlige virkemiddelbruken overfor kommunene vært svakere og mer oppsplittet, og har produsert flere planer enn konkrete tiltak, sier Kasa.

– Det skjer positive ting. Kommunene viser større interesse for klimapolitikk, og Enovas virkemiddelapparat kan brukes til å styrke enøkarbeidet i kommunene. Men vi mangler en samordnet pakke med virkemidler og en langsiktig strategi for klimaarbeidet i kommunene, sier Kasa.

Miljøverndepartementet har gitt alle kommuner pålegg om å utarbeide lokale klimaplaner innen 1. juli neste år. Men rundt om i kommunene sitter fagfolk og ønsker seg klarere statlige retningslinjer på dette området, viser en intervjuundersøkelse NTNU-forsker Robert Næss har gjort i 49 kommuner.

– De som sitter med ansvaret for klimatilpasning i kommunene, enten det er i teknisk etat eller som miljørådgivere, savner klarere retningslinjer for hvordan klimakunnskapen skal omsettes i handling på lokalplan. Mange kommuner mangler ressurser til å «oversette» klimakunnskapen til praktiske tiltak. De ønsker klarere forskrifter og reguleringer fra statlig hold, sier han. (NTB)

HELT TIL SLUTT TILEGNER HR.HASSEL BLÅNISSENE EGENSKAPER DE IKKE HAR SOM Å STÅ FOR ET KALDT KLIMA.KLIMAET KAN VEL BLI DÅRLIG NÅR EN GJENNOMSNITTSFAMILIE IKKE HAR DEN LØNN SOM ER UTGANGSPUNKTET FOR FASTSETTELSE AV DIVERSE SKATTER OG AVGIFTER.DE ALLER ALLER FLESTE ER IKKE RIKE SKATTEBETALERE.DERFOR ER FRPS POLITIKK ET LØFTE.FOR DEM SOM IKKE KJENNER DEN KAN SE INNOM FRP.NO.

VI HAR ALLE LEST EVENTYR,HASSEL.KAN DU IKKE LESE DETTE TIL DE 6000 BOSTEDSLØSE BARNA I NORGE.FORTELL DEM AT FORELDRENE DERES ER EGOISTISKE SOM ØNSKER SEG NOE BEDRE EN OFFENTLIGE RAN,OG IKKE LEVER OPP TIL EVENTYRFORTELLINGEN DIN!KAN DU IKKE FORTELLE DEM HVORFOR DE IKKE KAN FÅ PENGER PÅ SOSOIALKONTORET,MEN BLIR HENVIST TIL FATTIGHUSET IOSLO ISTEDET.

Gunn Elin;
Hvorfor sender byregjeringen i Oslo, som styres av Fremskrittspartiet og Høyre, de fattige fra sosialkontorene over til fattighusene? Det er det riktige spørsmålet her. Og hvorfor gjør ikke Oslo kommune noe med boligpolitikken for de vanskeligstilte – og herunder opphever husleiereguleringsloven for mange av sine innbyggere – og det uten å ha gjort noe for å tilrettelegge med boalternativer for de det gjelder på forhånd?

Markedsliberalisme – med dens grådighetskultur og målet om økte forskjeller – med tilhørende sosial dumping, er høyrepartiene og høyreorienterte politikere (samt EU/ EØS) som står bak. Du får spørre de rette instansene her Gunn Elin!

Veistandarden mellom Sverige og Norge er forskjellig – for ikke å snakke om jernbanen. Nå er det slik at Sverige har en helt annen topografi, bosetningsmønster og befolkningsstørrelse, som begunstiger Sverige. I tillegg er nok svenskene bedre enn nordmenn på det å langtidsplanlegge. I Sverige er det også slik at når svenskene bygger ut, så paralellbygger de vei og jernbane side om side – fordi dette samlet sett gir opptil 30 % lavere totaltkostnader. Det gjør man ikke i Norge. Veiutbyggingen i Norge bærer også mye preg av at folkene som bor på "Aker brygge (og tilsvarende formuende boligområder) skal få kjøre “på to hjul” til ferieparadisene sine – satt på spissen:

Sosial dumping;i kjølevannet av eøs-avtalen fikk Norge arbeidsinnvanring.Selv opplevde jeg og flere jeg kjenner å ikke få jobb på vårt lille sted med hovedvekt på fiskeindustri.Vi fikk beskjed om at de ikke hadde jobb til oss.Kort tid etterpå kunne vi lese i avisen med hoveoppslag på nevnte bedriftseiere at det ikke var mulig å få tak i arbeidskraft på stedet.Derfor så de seg nødt til å få arbeidskraft fra Tyskland,Spania,og en del andre land.Sannheten kommer alltid for en dag på et lite sted,slik at det kom frem at lønningene ikke var like høye til dem som til stedets innbyggere.Jeg kan ikke helt se at Høyre ,og FRP står alene om dette.så vidt jeg vet sto de fleste partier bak denne avtalen.Jeg kan også garantere at det er mange polske arbeidere i Norge som jobber for luselønn,en stor skatt for dem.
Du må gjerne henge ut partier men gjør det med overbevisning!

Det fins nemmelig eksempler over hele landet vårt som tar for seg eksempler som ikke er representive for dem med ulike politiske sammensetninger..
Jeg kan også gi et eksempel på at f.eks. frp styrte kommuner klarer seg godt.;
Kommunen på Øvre Romerike er kåret til landets beste kommune for næringslivet av NHO for andre år på rad.
Grethe Kielland Jenssen
grethe.kielland.jenssen@nrk.no

Publisert 15.12.2009 11:33.
Kommentarer
Skriv ut
Del/tips

Rapporten som er utarbeidet på oppdrag fra NHO har sammenliknet næringsutviklingen i regioner og kommuner og sett på hvor attraktive kommuner er for innflyttere.

John G. Bernander
Foto:Lise Åserud/Scanpix

– Bedrifter er interessert i hvor i landet det er best å drive verdiskaping. Men i tillegg må de også plassere seg i et område hvor de ansatte trives og ønsker å bo, sier John G. Bernander, administrerende direktør i NHO.
– Viktig å være positiv

Og vinneren er Ullensaker, som ble nummer tre når det gjelder næringsutvikling og nummer tre når det gjelder attraktivitet.

– Det er veldig hyggelig. Det er alltid godt å få en slik tilbakemelding, sier ordfører i Ullensaker, Harald Espelund (Frp).

Harald Espelund
Foto: Fremskrittspartiet
– Hva har dere gjort for å bli en god kommune for næringslivet?

– Dette går på holdninger. Det er viktig å være positive og ta næringslivet på alvor. Man må legge til rette slik at næringslivet synes det er meningsfullt å investere og etablere seg i kommunen. Vår kommune er i formidabel vekst, sier han.
Øvre Romerike er beste region

Espelund tror at billig vann og ingen eiendomsskatt er ting som næringslivet setter pris på.
Ti på topp
Ullensaker
Klepp
Skedsmo
Drammen
Forsand
Time
Bjerkreim
Bykle
Modalen
Trondheim

(NHO-kåring)

– Vi har bannlyst eiendomsskatt så langt. Det er mange ting som gjør at næringslivet kan kose seg i Ullensaker, sier Espelund, som vil holde trykket på videre for at Ullensaker skal komme godt ut også neste år.

På andreplass ligger Klepp kommune i Rogaland som kommer på 19. plass når det gjelder næringsutvikling og på 10. plass på attraktivitetsbarometeret. Skedsmo i Akershus og Drammen i Buskerud deler tredjeplassen.

Åtte av de 20 mest vellykkede kommunene ligger på Østlandet, ni ligger på Vestlandet. Som region er det Øvre Romerike som topper listen. Bak følger Drammensregionen, Ringerike/Hole og Nedre Romerike.
Stavangerregionen best på næring
Ti på bunn
Smøla
Lebesby
Salangen
Bygland
Loppa
Røyrvik
Fedje
Måsøy
Ibestad
Vardø

(NHO-kåring)

Aller best på næringsutvikling er Stavangerregionen, som gjør det best i næringsdelen for femte år på rad. Og det er Sola som har gjort det best siste femårsperiode.

Når det gjelder attraktivitet er det Rennesøy i Rogaland som er best, fulgt av Hole i Buskerud og Ullensaker i Akershus.

Det er Telemarksforskning som har utarbeidet rapporten på oppdrag fra NHO.

Næringsdelen av undersøkelsen har tatt for seg næringspolitikken i regionene og kommunene. Attraktivitetsbarometeret har tatt for seg kommuner og regioners attraktivitet i form av arbeidsplassutvikling og bostedsattraktivitet.

Gunn Elin;
Du glemmer at en av de viktigste årsaken til at det også kan være bra å by i en Høyre/ Fremskrittsparti-kommune er at kommunene får økonomiske overføring fra statsbudsjettet til de rød-grønne. Hadde man brukt Fremskrittsparti/ Høyre statsbudsjett – hadde bildet vært et helt annet! Deres skattelettepolitikk vil jo ført til dramatisk dårligere økonomiske overføringer til kommunene.

Jeg tror de fleste her i landet er fullt klar over at staten overfører penger til alle landets kommuner.

Det er galt når regjeringen hevder den har bedret kommunenes økonomiske situasjon. I hvert eneste statsbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett siden 2006 har regjeringen nemlig bommet grovt i sine anslag på kostnadsvekst og demografi. Konsekvensene for kommunesektoren har vært katastrofale.

Kommunenes Sentralforbund (KS) opplyser at halvparten av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2008. 73 prosent av kommunene fikk svekket netto driftsresultat fra 2007 til 2008, og fra 2007 til 2008 har over 100 flere kommune fått røde tall i sine regnskap. Alt tyder nå på at antall kommuner på den beryktede ROBEK-listen vil øke.

Det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange folkevalgte, og ikke minst innbyggerne, i kommune-Norge opplever. Skolebarn og eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer, og i mange kommunestyrer sitter lokalpolitikere og velger mellom eldre og barn. Ofte ender begge opp som tapere.

Omtrent halvparten av norske kommuner kutter i sine skolebudsjetter. Kutt som fører til både redusert lærertetthet, nedleggelse av grendeskoler og svekket spesialundervisning til elevene – for å nevne noen forhold. Det er også tydelig at regjeringens økonomiske rammer for kommunesektoren de siste fire årene har rammet eldreomsorgen. Sjokkerende nyheter og oppslag i pressen som: “Tvang mot eldre – daglig kost i sykehjem”, “Gamle bindes og låses inne”, og “Tørstet i hjel på sykehjem”, er dessverre ikke uvanlig.

Jens Stoltenbergs løfter om en skinnende eldreomsorg, vann i bassengene og mat i skolen er blitt ofret på grunn av økte lønnsutgifter, kostbare pensjoner og en voksende befolkning. Når man justerer for prisstigningen så har de rødgrønne ikke økt rammene til kommunesektoren med én eneste krone de
siste fire årene, stikk i strid med Soria Moria-erklæringens løfter.

I kommuneproposisjonen for 2010 hevder regjeringen at kommunene vil få en vekst på 5,7 milliarder kroner. Dette er i beste fall talltriksing, ettersom regjeringen har regnet inn økningene som ble presentert i tiltakspakkene og i revidert budsjett. Den reelle økningen blir da mellom én og to milliarder kroner, mer enn fem milliarder kroner under Kommunenes Sentralforbunds (KS) krav til vekst i kommuneøkonomien.

Fremskrittspartiet har i de siste fire årene foreslått en styrking av kommunenes økonomi med over ti milliarder kroner mer enn regjeringen. For 2010 ønsker FrP å gi kommunene en vekst på ytterligere 7,5 milliarder kroner. Dette kommer på toppen av FrPs alternative tiltakspakke, hvor det er foreslått omfattende tiltak overfor kommunesektoren med til sammen tre milliarder kroner til å redusere vedlikeholdsetterslepet.
Den rødgrønne regjeringen

• Har ikke økt rammene til kommunesektoren med én eneste krone de
siste fire årene, justert for prisstigningen, stikk i strid med Soria Moriaerklæringens
løfter.
• Har fratatt kommunene incitament for å drive en god næringspolitikk
og legge til rette for nyetableringer av bedrifter og arbeidsplasser ved å
overføre selskapsskatten fra kommunene til staten.
• Har trappet ned byggingen av sykehjemsplasser, stikk i strid med
befolkningsutviklingen og behovet.
• Har vist manglende vilje til å komme med tiltak for effektivisering
og modernisering i kommunesektoren, og ikke gitt kommunene
tilstrekkelig drahjelp i omstillingsarbeidet, som er nødvendig i tøffe
økonomiske tider. FrP vil

• Styrke kommuneøkonomien for fortsatt å gi rom for utbygging av
kommunalt tjenestetilbud innenfor sektorer som eldreomsorg og skole.
• At større deler av selskapsskatten skal bli igjen lokalt der verdiene
blir skapt.
• Avvikle rammefinansieringssystemet gjennom en kombinasjon av fri
kommunal beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av primæroppgavene
innenfor skole og omsorg, basert på prinsippene om valgfrihet
og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren.
• Øke tilskuddet og rammen til bygging av nye sykehjemsplasser, slik at
man har mulighet til å bygge minst 2500 sykehjemsplasser pr. år frem til
behovet er dekket.
• At det utarbeides et lovverk som gir de pleietrengende lovfestet rett til å
få dekket grunnleggende behov – uavhengig av hvor i landet de bor
- innen 1. januar 2010.
• Jobbe aktivt for avbyråkratisering og mer effektiv og rask saksbehandling
i kommunesektoren.
• Bruke konkurranseutsetting som et virkemiddel for å optimalisere tilbudet
til kommunenes innbyggere.

Gunn Elin;
Du kan ikke skylde på den rød-grønne regjeringen for alt det du nevner her, mye av dette tilligger kommunestyrer og litt på fylkekommunalt nivå og avgjøre.

Det nytter så lite å fordele skyld-kanskje til refleksjon.Ellers må man se fremover.Men det blir jo helt åpenbart etterhvert at kommunenes innbyggere er prisgitt de enkeltes kommuners innfall som å bygge overdådige kulturbygg som gir milliongjeld som etterhvert blir dyttet over på innbyggerne som skatt.Det hadde vært bedre at alle inkludert kommune i større grad la til rette for arbeidsplasser for at de enkelte kan leve et normalt liv.Dagens skattesystem er i en del saker alt for firkantet og bør graderes etter hvordan de enkelte skal klare å få en evt arvet arbeidsplass til å fungere videre.Det bør være slik at det er viktigere å oppretteholde arbeidsplasser enn å skal ha inn skatt uansett forhold.Jeg tenker her på de to brødrene som arvet en bedrift etter sin far.Hvis jeg ikke husker feil var guttene 17-18 år og ble krevd for over 33 millioner kroner som ikke fantes i pengebeholdning men i utstyr og eiendom.Er det riktig å måtte selge?

Gunn Elin;
Tror du husker litt feil mht til de to guttene – mener å huske at det var “reservekapitalen” som ble oppspist. Det er selvsagt ikke noen gustig situasjon for disse arvingene – men husk at det arvereglene har rammet barn av arbeidstakere langt sterkere tidligere.

Jørunn Hassel, medlem av AP; – utrolig!!
Bandittpartiet som står bak de verste barnefordelingsforbrytelsene, sammen med rææddissenen ellers, støtter mannen som slev har opplevet AP Aparheiden.

Helt utrolig; noen lærer visst aldri!!

www.eddyjacobsen.com

Ja,det er synd hvis skattesystemet er slik at det ødelegger for videre drift.Nå har ikke jeg vært så lenge i “gamet” at jeg kan huske tilbake til et enda værre skattesystem.

Det spiller ingen rolle hva vi som velgere mener uansett – jf bare;

- Det har skjedd en tydeliggjøring av politikken og jeg vil kalle det en venstredreining i Arbeiderpartiet, sier LO-leder Gerd-Liv Valla.

Brennpunkt retter søkelys mot LOs makt i det nye rødgrønne alternativet. Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gir LO innflytelse i sine partier. I programmet kommer det fram at LO også ville gi Senterpartiet valgkampstøtte fordi de fryktet påstandene om samrøre mellom LO og Arbeiderpartiet. Det kommer også fram at LO forventer en plass i den nye regjeringen.

Ny politikk
Den viktigste uttellingen LO får er de politiske sakene. Våren 2001 var Jens Stoltenberg villig til å vurdere kutt i sykelønnsordningen. Nå garanterer han LO at den ikke skal røres på fire år.

Stoltenberg-regjeringen var også villig til å slippe private til i eldreomsorgen gjennom en viss konkurranseutsetting. Nå er Stoltenberg imot. Likevel sier Stoltenberg at han ikke har endret syn siden han var statsminister.

Davidsen mener at Arbeiderpartiets politiske budskap nå gir mye bredere gjenklang i LOs medlemsstand. Foto: NRK Brennpunkt- Jeg mener det samme nå som jeg gjorde da. Og det er nettopp at vi trenger et samspill, et partnerskap, mellom stat og private bedrifter, mellom marked og myndigheter, sier Stoltenberg.

Men den mektige LO-toppen Jan Davidsen har en helt annen oppfatning.

- Vi føler at vi ser ganske stor forskjell i dag på det politiske budskapet, eller rettere sagt hører stor forskjell, sier Davidsen, og det er vi glade for.

Davidsen synes det nå er mye lettere for LO å kunne delta i valgkampen, med oppslutning og ryggdekning i medlemsmassen.

Trondheim
LO har fått mer makt i flere kommuner de siste årene. Kanskje tydeligst er det i Trondheim der LO støttet valgkampen for partiene på venstresiden i 2003. LO har fått uttelling blant annet gjennom det de kaller rekommunalisering, Søppeltømming og sykehjem som var satt ut på anbud er tatt tilbake til kommunal drift.

Fagbevegelsen har også fått en avtale, skrevet under av Fagforbundets leder Jan Davidsen. Fagbevegelsen får uttale seg om gjennomføring av kommunale omstillinger i en samarbeidsgruppe. Der må alle parter være enige om en omstilling. Fagbevegelsen kan dermed stoppe et tiltak.

Trondheim er en av kommunene der LO har fått større innflytelse. Foto: NRK Brennpunkt
- Hvis de ansatte i en barnehave mener at dette prosjektet ikke gir noen bedre kvalitet for de ungene de skal ta vare på eller foreldrene deres, så ville det jo være veldig rart hvis noen likevel skulle trumfe dette gjennom, sier Jan Davidsen.

Høyre i Trondheim kaller det en vetorett.

Posisjoner
Stoltenberg ønsker LO inn i styrene igjen. Foto: NRK BrennpunktJens Stoltenberg bekrefter at det er naturlig at LO får en ministerpost. Samtidig åpner han for at LO får styreverv i offentlige institusjoner og bedrifter der Staten er eier.

- LO representer noen interesser som er viktige og som disse styrene trenger, sier Stoltenberg.

LO er nå ute av styrene i for eksempel Telenor og Statoil der de var med tidligere.

Penger
LO gir rekordstore økonomiske bidrag til de rødgrønne i år: Over 13 millioner til Arbeiderpartiet, rundt 1,6 millioner til SV mens Senterpartiet har sagt ja til at LO kan støtte noen av partiets prosjekter.

- Vi kjøper oss ikke innflytelse, sier Gerd-Liv Valla. Vi støtter partier som har de samme verdiene som oss. Det er ikke noe suspekt eller galt i det. Det er derimot helt legitimt at vi sikrer våre medlemmers interesser, sier hun.