Nordland fylke et område med et av landets laveste utdannelsesnivå og ligger langt under landsgjennomsnittet når det gjelder forskning. Etableringen av Universitetet i Nordland vil være med på å bedre denne situasjonen. De regionale skjevhetene på forsknings- og utdanningsområdet må rettes opp. Kunnskap og utdanning er vesentlige forutsetninger for samfunnets verdiskaping.

For Nordland fylke er realitetene at det finnes et stort og variert næringsliv med store utviklingsmuligheter, og et like stort potensial for nye næringsgrener. Samtidig henger fylket klart etter når det gjelder utdanningsnivå og behovet for kompetansearbeidsplasser er følbart. Nord-Norge som helhet er ikke tjent med at forskning, kunnskap og kompetanseoppbygging kun skjer på ett sted, i ett kunnskapssenter – eller nav, i dette tilfelle i Tromsø, mens resten av landsdelen tildeles vertskapsoppgaver for lavere grads utdanninger.

Det trenges nye grep som sikrer en positiv omdreining for kunnskapsutviklingen i Nordland, og som derigjennom kan utvikle mulighetsrommet til regionen. Det må være gode grep som ivaretar den fremtidige utviklingen av hele landsdelen. Det må etableres gode samarbeidskonstellasjoner fremfor usynliggjøring, og felles faglig bygging fremfor territorialkamp.

Det forestående Universitetet i Nordland skal gi utdanning og drive forskning i og for Nordland, Nord-Norge og nasjonen. Dette kan bare skje gjennom et godt utviklet samarbeid, både innad i landsdelen, og med andre institusjoner utenfor landsdelens grenser.

Den 27. januar la Østensjø-utvalget frem Nordlandsutredningen.
Analysene understreker at fylket sliter med stor mangel på arbeidskraft innen både offentlig og privat sektor. Dette er uakseptabelt. Den største utfordringen har man i aldersgruppen 20 til 40 år. For mange flytter fra Nordland samtidig som regionen sliter med å tiltrekke seg arbeidskraft i denne aldersgruppen utenfra. I tillegg peker utvalget på at fylkets arbeids- og næringsliv generelt har et lavt utdannings- og forskningsnivå. Det er betenkelig – spesielt når man tar høyde for at Nordland har over halvparten av befolkningen i Nord-Norge, den største delen av næringslivet i nord og det meste av eksporten (unntatt olje/gass).

Utvalget peker på attraktive og bredere studietilbud som det viktigste tiltaket for å motvirke både de demografiske utfordringene og de mer generelle utfordringene knyttet til utdanning. Dette gjelder ikke bare de unge utdanningssøkende. Det vil også være viktig å utvikle studietilbud slik at de som er etablert og er lite mobile har muligheten til å utdanne seg i sitt nærmiljø. Utdanningsbehovet er stort i det meste av Nordland. I Rana og på Helgeland er behovet for teknologi- og ingeniørfag stort. I så å si hele fylket trenger man i tillegg fleksibelt tilrettelagte sykepleier-, lærer- og økonomiutdanninger.

I årene som kommer er det forventet en økning på ca 30 000 studieplasser i sektoren. Nordland bør – med utgangspunkt i den underdekningen man har hatt på utdanningssiden og den etterspørselen man forventer fremover – ha som realistisk mål å motta 5 % av disse. Det innebærer 1 500 nye studieplasser til Nordland. I tillegg fastslår utvalget at det er behov for styrking av antallet studieplasser utover dette for å bygge en sterkere kompetanseregion. Så stor økning er utenkelig hvis ikke høgskolene i fylket velger å stå samlet, og utnytter hverandres faglig fortrinn og infrastruktur.

Et styrket utdanningsmiljø i Nordland vil innebære en styrke for hele landsdelen. Den foreslåtte organiseringen av høgskolene i Nordland kan bli en viktig byggestein for å løse de utdanningsmessige utfordringene Nordland og Nord-Norge står overfor. Det er den faglige kvaliteten og bredden i utdanningstilbudene som må være bærebjelken når man nå tegner fremtidens utdannings- og forskningskart. Den samordningen, og kapasitetsøkningen, som beskrives i Nordlandsutvalgets innstilling, kan legge det nødvendige grunnlaget for at Nordland snart kan sammenligne seg med resten av landet når det gjelder høyere utdanning.

Når vi ser de ulike prognosene for så vel utdanningsbehov, utvikling i nærings- og arbeidsliv og forventet verdiskaping så må fokuset være rettet mot Nordlands og landsdelens fremtidige muligheter til å følge resten av landet.

Nordland er det fylket i landsdelen som har den største befolkningsmengden, den absolutt største verdiskapingen og det klart tyngste industrielle utviklingsmiljøet. Da må vi sikte minimum mot landsgjennomsnittet hva angår kompetanse.

Med utgangspunkt i de utfordringer Nordland som region står overfor, støtter Bodø Arbeiderparti hovedkonklusjonene i Østensjø-utvalgets rapport. Høgskolene i Narvik, Nesna og Bodø må organisere seg på en slik måte at man kan møte de utfordringene Nordland står overfor best mulig. Det vil styrke både Nord-Norge og Nordland.

Uttalelse vedtatt på Bodø Arbeiderpartis Årsmøte 20.02.10

Hild Marit Olsen
leder
Bodø Arbeiderparti