OL eller ei!

Av Brage Lien 17 år. Tromsø AUF

Jeg ønsker ikke å gratulere Mads Gilbert, Jens Ingvald Olsen eller resten av Nettverket ”Nei til OL ”. Jeg ønsker heller ikke å gratulere Tove Paule eller de 8 andre som stemte mot et OL i Idrettsstyret. Jeg vil derimot gratulere Tromsø 2018 for den fantastiske jobben de har gjort for å få dette realisert. De har trosset det som synes å være uærlig spill og virkelig jobbet hardt. Samtidig har de har hele tiden visst at Tove Paule var imot. Hun har gang på gang hintet fram om dette, men aldri turt å uttale seg om et standpunkt. Ikke før i dag, i intervjuet etter pressekonferansen der det ble offentliggjort at Idrettsstyret ikke ville støtte et OL i Tromsø. Da gliste hun.

I mars 2007 valgte det samme styret Tromsø foran Oslo og Trondheim. Da uten Tove Paule. Det var dobbeltstemmen til Odd-Roar Thorsen som avgjorde. 7 mot 8 stemmer. Det ble den gang laget en dokumentar på NRK som omhandlet prosessen fram mot idrettsstyrets beslutning. I etterkant av denne dokumentaren, har Oslokjemperne gjort alt de kan for at OL i Tromsø ikke skulle skje. Dette har de i dag klart. De kan stå på den nye Holmenkollen eller det nye Operahuset og juble. For det er jo disse kulturinstitusjonene vi har glede av. Disse to tingene er for hele nasjonen. Joda, riktig. Ola Nordtromsmann kan jo alltids reise fra Nordreisa, Salangen eller Finnsnes for å se på disse. Koster vel ikke en krone? Jo. Det er jo sånn at disse er mye mer tilgjengelig for innbyggerne i Oslo og omegn. Det tar like lang tid å kjøre fra Kristiansand til Oslo, som det tar å kjøre fra Burfjord til Tromsø. Ca 4 timer. Enda må folk fra Burfjord ta fly for å se på den nye operaen. Fantastisk, for hele nasjonen. Hva har vi i Tromsø? Vi har en K 70 meter hoppbakke, vi har en nedslitt idrettshall der ikke engang eliteserielaget vårt i basket kan spille fordi de blir skadet. Vi har et slitent alpinanlegg der det ikke er snø mer enn to måneder i året, hvis vi er heldige, og vi har en skøytebane som også sliter. Så må jeg ikke glemme ishockeybanen til Tromsø Hockey, Templarheimen Nord. En utendørs ishockeybane som egentlig er en gammel parkeringsplass, av grus. Dette er moderne kultur og idrett.

I Tromsø får vi ikke nå toppmoderne haller og arenaer. Dette var muligheten for Tromsø, Troms, Nord-Norge og Norge for å virkelig sette Norge på Idrettskartet. Mange av oss var ikke gamle nok til å få oppleve de Olympiske Leker på Lillehammer i 1994. Jeg syns det er vår generasjons tur. Hvorfor skal ikke verdens rikeste land få arrangere noe vi alltid er med på å vinne?(med unntak av OL i Torino). Norge vil alltid forbli det lille landet som ingen vet hvor er, eller hvem som kommer herfra.

Men en ting kan verken Tove Paule, ryttersportsforbundet, Trond Giske eller Erling Lae ta fra oss. Etter at det ble klart at vi likevel ikke kan se fram til et OL i 2018, har vi fortsatt stoltheten i behold. En stolthet jeg som ung, og mange med meg vil ta vare på, både nå, i 2018 og lenge etter det. Takk til Tromsø/Romssa 2018, til Arild Hausberg som har skapt en glød i oss, til Petter Jansen, til Bladet Tromsø og Nordlys for deres arbeid. Arbeidet deres i Tromsø vil for alltid engasjere og tenne en glød hos unge i nord. Det er deres fortjeneste. OL eller ei.